Jeg setter meg på flyet i
dag, skal hjem en tur. Hjem for å feire 4 av de viktigeste voksne menneskene i
mitt liv. 4 av de aller største forbildene mine. 4 som har vist meg hvordan
livet kan leves, på stødig grunn, hele livet gjennom.
Mamma og pappa ha vært gift i 40 år. De hadde dobbelt
bryllup med Tante Aud og Onkel Steinar. Dette er 4 mennesker som har hatt mye å
si i livet mitt. Logisk nok har mamma og pappa hatt litt mer å si sånn på
daglig basis, enn hva onkel og tante har.
Likevel, tante og onkel- man skal lete lenge for å finne så fine
forbilder som dem!
Tante og onkel har vært viktige,
og er viktige mennesker i mitt liv. Å Være på ferie med dem, var alltid trygt,
sjukt morsom, veldig inspirerende! Uavhengig av om mamma og pappa også var med.
De har levd ærlige trosliv, gjennom alt som har skjedd i livet. De drømmer og
bygger. De utvider grenser, satser på nye ting, tar imot nye oppdrag, og
utvider Guds rike. Jeg syns det er inspirerende å se, jeg syns det er stas å
følge med på.
Jeg er så takknemlig for vise ord fra tante. Av og til har vi fått satt oss ned
og pratet litt. Hun har en egen evne til å vise meg andre måter å tenke, uten
et snev av dom. Man snakker sammen, og jeg går fra samtalen med ett litt annet
syn på ting. Nye tankeprosesser er i gang.
Tante og onkel er deilig
sprø. Og jeg ELSKER når vi er sammen med dem. Derfor rotta alle barna seg
sammen, og tvang foreldra våre til å feire, for vi elsker å ha muligheten til å
være sammen. Alle sammen. Kjære fine Vikestad familien! Takk for at dere er
like mye venner, familie, søsken som det Jacobsen er. Jeg er glad i dere!
Takk for at dere har vist deres måte å være familie på! Deres måte å være åpne,
rause, gode, gjestfrie, sprø, latterfulle og villig til å ta imot ei niese som
plutselig befant seg på Oppdal, og venninna hennes, nsetter så pris på måten dere har levd livet. Jeg setter sånn pris
på at jeg hele livet har kunnet vite at dere latterfulle og viår de rett
og slett trengte en pause fra reisefølget. Dere er fine folk!
Mamma og pappa. HVOR begynner
jeg?
Takk.
Takk for alt dere har vist
meg, sammen.
Takk for at dere har holdt
sammen, takk for at dere har støttet hverandre. Takk for at dere har vært
trygge, tydelige, strenge, gode, stabile foreldre.
Ikke perfekte.
Men gode, ærlige og åpne. Jeg
setter så utrolig pris på den barndommen jeg har hatt. Jeg setter så pris på
måten dere har levd livet. Jeg setter sånn pris på at jeg hele livet har kunnet
vite at dere var der. Uansett. Dere var der om jeg trengte dere midt på natta,
om jeg var sjuk, om jeg var frisk, om jeg var sur, om jeg var blid. Og jeg
knuste ting eller ikke. Takk for at når jeg har gjort noe jeg ikke skulle, så
har dere alltid tatt tid til å forklare hvorfor dere reagerer som dere gjør.
Ikke bare reagert.
Takk for at dere var strengere
enn alle andre (sånn føltes det i alle fall tidvis XD). Litt vell strenge med
innetid kanskje;P haha!
Men takk for at dere med det
viste at dere brydde dere. Og TAKK for tilliten når jeg ble eldre. Takk for at
dere stolte på meg.
Takk for bensin og diesel,
takk for en bil som sto til låns.
Takk for at dere lytter. At
dere har øre til å høre på mine bekymringer. Mine spørsmål. Takk for åpne
diskusjoner om tro og tvil.
Takk for at dere har vært så
trygge, så tålmodige, så hjelpsomme, så rause at jeg fremdeles ikke nøler med å
ringe dere når det er noe jeg er usikker på.
Takk for at dere ber.
Og takk for at dere har hatt
med dere Jesus i hele ekteskapet. Takk for at dere bruker tid med Gud.
Takk for at dere tok oss med
i kirka. Også når vi ikke syns det var noe gøy.
Takk for at dere gjorde
søndagen til kirkedag.
Takk for kloke ord om det som
kommer fra en scene. Takk for at dere pushet oss til å bruke vårt eget hode, og
lese vår egen bibel også.
Takk for at dere viser at
dere er glad i hverandre! Jeg LIKER veldig godt at det plutselig kan komme fra
pappa, at han gleder seg så veldig til bare han og mamma skal på en eller annen
tur. Så syns jeg også det er veldig morsomt at han like etterpå følte behov for
å forsikre meg at han også syns det var kjekt når vi var med, men at det liksom
var litt ekstra koselig å bare være de to og. Jeg liker det så veldig godt.
Takk for at dere har levd
ærlige liv. At dere aldri har vært redd for å fortelle at man kan være veldig
uenige, men man finner ut av det. Takk for at dere har lært oss å bruke
fornuften, og mint oss på at hodet er en gave fra Gud, det er fint om vi bruker
det av og til.
Takk for at dere også har
vært flinke på å be oss om tilgivelse, de gangene dere kanskje gjorde noe dere
angret på –for det har i alle fall vist meg at det går bra å reagere litt feil,
men at det da er viktig å rydde opp. Det er plass til å være menneske. Man
trenger ikke være perfekt.
Takk for et hjem med mye
latter! Og MINST like mye popcorn!
Takk for at dere har vært
flinke å fortelle meg at dere er glad i meg. Og for at dere har vist det på
andre måter og.
Jeg liker at jeg vet at når
mamma har vaska og rydda rommet ”mitt” når jeg kommer hjem på besøk, så veit
jeg at det er hennes måte å vise at hun er glad i meg.
Jeg liker at jeg veit at når
det ramler en tyggispakke, eller en sjokolade i fanget mitt når jeg svapper kanaler, så har pappa tenkt at han er glad i meg, så viser han det sånn.
Dere er utrolig fine
foreldre.
Jeg er stolt over å være en
av deres barn.
Dere er morsomme, sånn helt
seriøst.
Dere er vise.
De 40 åra dere har vært gift
viser så veldig mye. Det viser kraften i et ja. Kraften i et valg. Det viser at
det går an.
De viser også kraften av å ha
med seg Jesus, hele livet. I alle ting. For er det noe jeg har lært av foreldra
mine, så er det at det er der kraften ligger. Kraften ligger ikke bare i
valget, men kraften ligger i å også ta med seg nåden inn i det hele. Nåden som
ikke bare er en pyntegjenstand, en greie du fikk en gang i livet, men en kraft
til hele livet. En kraft som gjør det mulig å gjøre et helt liv, sammen. Som
gjør det mulig å stå trygt, også når livet er vanskelig, når folk, kirke,
omgivelser skuffer.
Jeg tror ikke at mamma og
pappa har hatt et ekteskap fullstendig uten krangler. Jeg har ikke hørt noe
særlig til krangler, men de har fortalt, de har vært ærlig, de har vært åpne,
de har vært trygge.
Det er de som gjør livet
sammen.
Uansett hvordan livet er, og
de gjør det sammen med Jesus.
Ofte i forbindelse med en
kirke, men grunnmuren er Jesus, ikke kirka som organisasjon. Det tenker jeg
også er visdom å ta med seg.
Folk skuffer.
Jesus fikser.
Sånn har det alltid vært.
Sånn vil det alltid være.
Jeg knuser ting, pappa
tilgir.
Jeg veit pappa fortsetter å
tilgi, men jeg kan godt slutte å knuse ting nå.
Jeg har kort lunte og
krassesvar, mamma kommer med gode råd, og en påminnelse om at sånn snakker man
ikke til folk. Selv ikke de man er glad i.
40 år.
40 år er lenge. Det er lengre
enn halvparten av livet til foreldrene mine. Det er lenger enn jeg har levd.
Det er lenger enn noen av barna deres har levd.
For 40 år siden sa min mamma
og pappa ja til å leve et helt liv sammen. De sa ja til oppturer, nedturer,
glede, sorg, barn, barnebarn, hverdager, festdager, grå dager, glade dager. De
sa ja til å gjøre dem sammen.
De sa ikke ja til et liv av fløyen, uten noe stress eller
bry, eller krangler, eller diskusjoner. De sa ja til å gjøre livet sammen. Hele
livet.
Resultatet av deres ja er
fire barn, og barnebarn.
Det er også 4 barn som er
trygge, glade, åpne, ærlige, kranglete, vrange, B-mennesker, ett A-menneske,
pratsomme, stille, ulike, pliktoppfyllende, noen av oss er litt late, alle er
vanvittig glad i familien, og slekta.
Vi har fått det beste og det
værste fra foreldra våre. Og jeg er i alle fall UTROLIG takknemlig! Vi har vell
egentlig ikke fått så mye av det værste… sånn egentlig, men det klinger så bra
når du skriver begge deler;)
Det jeg prøver å si til dere
er dette:
Takk !
Jeg er glad i dere!
Alle 4!
Mamma, pappa, tante Aud og
onkel Steinar!
Takk.
