14 ting jeg skulle ønske noen fortalte meg når jeg var 14.

(eller – ting jeg skulle ønske jeg hørte på)

Disse kommer ikke i kronologisk rekkefølge, de kommer hulter til bulter.

(Christina - ca 14 år.)

Du er ikke bedre enn alle andre. Jeg sier ikke at du ikke er fantastisk, bra, god, flink, fin, kjekk, morsom eller at du er dårlig. Jeg sier bare at du ikke er bedre enn de andre. Du feiler, eller kommer til å feile på ting du og. Så gi folk litt rom til å bomme på målet.

Du kommer til å oppleve at folk du tror det aller, aller beste om, gjør ting du ikke syns er ok. Eller ting du ikke forstår i det hele tatt. Når folk tar dumme/dårlige valg – så blir de ikke dårlige folk. De blir til folk som har tatt dårlige valg.

Du er en av dem.

Vær uenig. Våg å tenke sjøl. Les deg opp. På begge sider av uenigheten. Kjenn at du er uenig, at du er litt i opprør. Og ikke hold kjeft om det. MEN – gå inn i alt og husk at du kan ta feil. Du kommer mye lenger om du våger innrømme feil. Og du våger tenke at den andre kanskje har sett noe du ikke har sett, akkurat sånn som du har sett noe de ikke har sett.

Finn en kirke du trives i, ikke en perfekt kirke, men en kirke du trives i. Bygg den.

Det finnes måter å få kontroll på, eller sortert kaostanker. Det finnes slike måter som IKKE er destruktive. Finn dem. Ikke ødelegg deg selv. (vær så snill, noen av oss er fryktelig glad i deg)

Alt som kommer fra en talerstol trenger ikke være sant. Ikke sluk alt rått. Gå alltid til kilden sjøl. Bygg ditt eget liv med Jesus også – og ta med deg flere i den.

Bygg miljøet du er i. Det gjør du best med å også tenke sjøl. Det er OK å mene det samme som alle andre – dersom du også har tenkt gjennom ting sjøl. (vi har alt sagt at det er bra å være uenig.)

Tilgi folk.

Å tilgi folk betyr ikke at du fortsetter å la folk trakke på deg. Det betyr at du slipper taket i bitterheten. Noen ganger kan folk få fortsette å være en del av hverdagen din, andre ganger kan de ikke det. Men uansett utfallet der –tilgi dem. Det er best for din del. Bitterhet er direkte skadelig å leve med.

Du kommer ikke til å klare alt selv. SPØR om hjelp. Sørg for at du har noen (som er kobla på et bunnløst hav av nåde) du kan dele livet med. Noen som kan dele gleder, men som også tåler de stygge tingene.  IKKE forhast deg med valget av en sånn person. Vær klok. Be litt også. (kanskje kan det til og med i perioder rett og slett være en sjelesørger eller en psykolog. eller kanskje er du heldig nok til å ha foreldre, venner, slekt som kan være en sånn en og)

Når folk sier de er glad i deg – tro på dem.

Også når de ikke bruker akkurat de ordene. Folk har ulike måter å fortelle det på. Øv deg på å se dem, og øv deg på å være bevist på hvordan du viser det og.

Folk kan aldri høre det nok at noen er glad i dem.

Gå i kirka. Hver søndag. Uansett. Om ikke du får noe ut av det – så kan du hjelpe flere enn du tror bare ved å komme. Du bringer noe ingen andre har med. De trenger deg – akkurat som du trenger dem.

Dine grenser er DINE grenser. Ikke forvent at folk rundt deg hjelper deg å holde dem. Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg at de ville det, men sannsynligheten er stor for at de ikke gjør det. Dine grenser er ditt ansvar. Vær tydelig og klar. Vær LUR.

Noen ganger er det vondt, kjipt, og virkelig ikke gøy å beholde grensene, men jeg lover, det er verdt det. Det er så uendelig mye bedre enn å gå på kompromiss med dem.

Du er bra nok.

Alltid.

Også når du har bomma på målet. Ikke glem det.

Men mest av alt –len deg på Jesus. Alle andre kan falle og feile. Jesus står fast. Der vil du alltid være trygg.

-->

Hei! Er det plass til meg her?

Før jul var det et lite ras av reaksjoner på ett stykk rosa prinsessebibel. Jeg står på den siden som kjøpte prinsessebibelen til en 5åringen som ønsket seg den, av seg selv. Fordi denne 5åringen elsker alt som har med prinsesser å gjøre.

            Jeg er også en av dem som FØRST kjøpte boken til meg selv. Jeg ville vite hvorfor folk reagerte – og hvorfor jeg burde, eller ikke burde gi denne til 5åringen.

Jeg fant ingen grunn for å ikke gi den til henne. Hun er 5. Hun elsker prinsesser, hun elsker rosa, og takket være ”Frozen” er hun nå også svært glad i turkis.

Men etter raset av reaksjoner kjente jeg at jeg ble provosert. Ja, jeg ser den at det er tullete når absolutt alt skal være kjønnsdelt. Men jeg synes også det er tullete om det ikke også skal kunne finnes noe for de rosa, glittrene prinsessejentene. Eller prinsesseguttene – om de finnes.

            En blå bibel, er ikke en guttebibel, det er en bibel, med blå farge. En rosa bibel om Guds prinsesser, den kan fremdeles leses til gutter. Faktisk – så er det flere av disse kvinnene som boken handler om, som flere burde ha hørt om. Jeg er glad for denne boken, for jeg vet at jeg var MYE eldre enn 5år første gangen jeg hørte om mange av disse kvinnene…

Søsteren til 5åringen som nå er stolt eier av en rosa bibel, hun ville aldri i livet ønsket seg den selv. Men hun hadde gladelig kjøpt en med fotball på utsida, eller en som trakk frem de litt tøffere og røffere historiene.  For hun er den som kjøpte seg selv et verktøyskrin.

            Jeg vet ikke om du vet det. Men det finnes MANGE typer jenter, mange typer damer. Og jeg kunne godt tenkt meg at det var plass til oss. Alle sammen.

For det finnes VELDIG mange koselige, rosa damer i pastellfarger. Og VELDIG mange av dem som hyler og fniser, fjaser og vaser. Jeg digger dem. Jeg har vært tilstede på nok kvinnemøter og kvinnekonferanser til å kjenne på følelsen av at det muligens er en liten overvekt av dem. Så hvorfor i alle dager skal det ikke være plass til dem når de er små?

Om vi ikke klarer gjøre plass til skikkelig prinsessejenter, som springer rundt i prinsessekjoler og eeeeeeelsker rosa, hvordan skal vi da klare å gjøre plass til de jentene som liker blå, har skrubbsår på knærne, sparker fotballen like hardt som gutta?

Eller dem som havner midt i mellom.

I en verden av leker finnes det noe for alle. Bare fordi vi voksne kaller det jente og gutteting, så trenger det ikke være det.

Jeg vet om en liten jente som fikk ”guttetruser” når hun var liten – fordi hun elsket spiderman og mammaen var smart nok til å tenke at en truse er en truse, uavhengig av hvilken avdeling den henger i. Ei jente på 5år kan helt fint ende opp med å velge å kle seg ut som en brannkonstabel, selv om lekebutikken er full av prinsessekjoler. Det kommer rett og slett an på interesser. Det kommer an på jenta og miljøet hun vokser opp i.

Å kalle boken for en jentebibel – det er å ekskludere. Å skrive en bok om prinsesser i bibelen, det trenger ikke ekskludere, men det fenger nok mest dem som liker prinsesser, om det nå er gutter eller jenter.

For like sikkert som at det finnes jenter som synes det er mye kulere med drager, turtles, star wars eller spiderman, så kan det tenkes at det finnes gutter som synes det er kjekt å lese om prinsesser også.

Jeg bare håper vi har plass til oss. Alle sammen.