En vårdag i Mars.

Jeg og mørketid er ikke verdens beste match. Sånn er det bare. Sånn er det sikkert for flere enn meg og. Vinteren er mørk. Heldigvis har vi snø og kuldegrader.

Men det skjer noe når vårsola titter frem.

Når det begynner å bli vår. Når gresset blir grønnere, knoppene popper frem, og en og annen blomst gjør et forsøk på å slå seg løs, selv FØR snøen slipper taket. Fordi den vet våren er på vei.

Med sola i øya og musikk på øret får hodet lov å vandre dit det vil.

I dag vandret det til tre (snart fire) mennesker jeg rett og slett elsker.

Først vandret hodet til ett stykk Giske som er på vei. Ett menneske jeg ikke har møtt ennå, men jeg venter på deg! Jeg blir bare tanta. Men jeg vet allerede dette:

Jeg er glad i deg!
Du er så heldig at du blir født inn i familie som elsker deg.

En familie som vil elske deg, uansett hva du gjør eller ikke gjør. RESTEN av livet. Hele livet ditt. Uansett hva.

Spiller ingen rolle hva du kan, eller ikke kan. Hvilke farge du får på øynene dine, hvem du ligner på, hvor mye eller lite krøller du får i håret. Jeg vet jeg er glad i deg alt. Har ikke møtt deg ennå, men jeg gleder meg. Jeg kommer sikkert ikke til å henge veeeeeldig mye med deg de første månedene, men resten av slekta der hjemme kommer til å sloss om å få holde deg.

Så har du allerede tre eldre søstre, tre jenter jeg er så glad i at jeg ikke vet helt hvor jeg skal gjøre av meg. Tre svært ulike individ, men fantastiske egenskaper alle tre!

De er så bra!

De er noen av de fineste, fresheste og kuleste jeg vet. Og jeg er glad i dem.
Bare så dere vet det jenter, jeg er glad i dere. Unasett. Alltid. Hva enn som skjer resten av livet, dere har fått plass i hjertet mitt, og den er deres. UANSETT hva som skjer. UANSETT hva dere finner på.
Jeg er GLAD i dere! Savner dere, og gleder meg til å bo i samme by som dere igjen.

Jeg er så GLAD i dere! Dere er fine, herlige, morsomme, kule, tøffe, rå, hysterisk artige, passe sprø og fine forbilder, selv for ei tante på snart 27.
Ta godt imot sistemann når den kommer.

Vi ses til påska!

Alt for klein klem fra ei tante som DIGGER dere!

(og ikke er så redd for å være klein på internett...

 bare litt.

 det går bra....)

Ønsk deg selv "Velkommen hjem!"

Her kommer en LifeHack fra meg – til deg som er ny ett sted, eller ny i en kirke.

Gjør det til et hjem.

Involver deg.

Du trenger ikke ha vært lenge et sted for å involvere deg.

Det fortere du bestemmer deg for å bidra, det fortere blir plassen hjemme. Plassen blir din.

Er du usikker på hvor lenge du skal være et sted?
Kommuniser det da vell.
Lag et halvårsplan med teamlederen, så kan folk være trygg på at du er der, når du er der. Så kan du vite at du er der, når du er der – og da er du der helt.

Hjemme blir ikke hjemme før du slutter å være gjest, og begynner å ta eierskap.

Ønsk noen velkommen.

Snakk i ”Vi” form.

Det lyder banalt, men ta det fra ei som har prøvd. Det funker.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir i Oslo. Jeg vet bare at det er ikke her jeg skal være resten av livet.

Men jeg er HER nå.

Det er dette som er hjemme nå.

Og her har jeg valgt meg en kirke.

En kirke jeg er STOLT av. En kirke som er min. Så lenge jeg er her (og sannsynligvis ganske lenge etter)så er dette MIN kirke.

Det er min familie.

Det er mitt hjem i Oslo.

Så lenge jeg er her, så skal jeg gjøre det jeg kan for at denne kirken kan bli et hjem for ennå flere.

Så skal jeg gjøre det jeg kan for å lære av, og for å bidra.

Valget som først kan virke tilfeldig, ble gjort om igjen ca ett år etter at jeg begynte. Da 100% med vitende vilje. Jeg angrer ikke. dette er min kirke, på godt og vondt. (mest på godt;P)

Kirken har feiret 30år, og jeg er VANVITTIG takknemlig for at den har gitt meg et hjem,  539km fra huset jeg vokste opp i.
Og jeg evig takknemlig for alt jeg har lært så langt, det er MYE vi skal få brukt når jeg joiner byggingen i Ålesund igjen.

Du taper ikke på å bygge solide vennskap, godt miljø i en kirke, eller å gjøre et sted til hjemme, selv om det er for en kort tid.

Du kommer ut av det, 100ganger rikere enn du gikk inn.

Jeg heier på deg.

Ønsk deg selv "Velkommen hjem!"