Jeg er glad i deg!

”jeg er glad i deg!”

Lette ord for noen. Vanskelige ord for andre.

Av og til så utrolig LETTE å gi. Og så forferdelig VANSKELIG å ta i mot.

Av og til så sitter det langt inne å si dem. Andre ganger sitter det mye lenger inne å mene dem.

Hvorfor det?

Jeg vet selvfølgelig ikke svaret. Jeg lurer.

Kanskje det er fordi vi tror at vi må føle det samme HVER gang vi sir dem? HVER eneste gang må de bety NØYAKTIG det samme?

Må de egentlig det?

Jeg har prøvd, for lenge siden, å sette opp en liste, typisk ”top10”, hvem er jeg glad i. Det er ikke mulig. Jeg har aldri fått det til. Jeg tror jeg vet hvorfor. Det er fordi ”Jeg er glad i deg” ikke betyr det samme hver gang. Det betyr noe helt eget, til hver den som får det, og for hver den som sier det. Jeg er glad i begge foreldrene mine. Men ikke på helt samme måte, men jeg er like glad i dem. Jeg er glad i alle søsknene mine, på forskjellige måter, fordi de er forskjellig.

Jeg tror at ”jeg er glad i deg” er vanskelig fordi vi er lærer at forskjellsbehandling ikke er bra. (altså, jeg tror det kan være litt av grunnen.)

”men forskjellsbehandling er jo ikke bra? Det er jo urettferdig!”

Er det egentlig urettferdig det? Når vi er så forskjellige, er det da rettferdig å behandle oss som om vi var helt like?

Hadde det ikke vær deilig om ”Jeg er glad i deg” ikke trengte bety mer enn at du var glad i noen?