”Hun er lykkelig nå”

Vi hadde tentamen her om dagen. Og en setning midt i en novelle, traff meg. Limte seg fast i tankene mine. ”Hun er lykkelig nå”. Den setningen sier så utrolig, utrolig mye! Den setningen snudde hele novellen. Hun var lykkelig ”nå”. Ikke etterpå, ikke før, men ”nå”, akkurat ”nå”. Jeg vet det er klisjé, men ordet ”nå”, øyeblikket ”nå”. Det finnes bare ”nå”. Bare, bare nå.

Der går en reklame på tv for tiden, som har samme budskapet, tror det er for noe bankstyr, men poenget med reklamen er i alle fall den, at tiden går. Alt du gjør, er å fordøye sekunder, derfor er det så utrolig viktig å nyte sekundene, gjøre noe med dem som du husker. Sekundene blir til minutter, minuttene til timer, timene til dager, dagene til liv. Ditt liv. Det er så utrolig mye vi ikke kan, eller bør utsette, det er så mye vi bruker sekundene på som er så utrolig bortkastet. Den eneste tiden som faktisk finnes er nå. Alt annet er fortid, eller en fremtid vi ikke vet sikkert om den kommer.

Å gjøre det meste ut av øyeblikket ”nå” er å leve. Jeg vil ikke at livet mitt skal være som sitatet bruder’n har på msn for tiden. ”Life is what happens while you are busy making other plans” Jeg vil være tilstede mens jeg lever livet mitt. Jeg vil huske det. Jeg vil fordøye det. Jeg vil være en forskjell. Jeg vil vite at jeg har fått alt jeg kan fra livet, og gjort det jeg kan for at andre kan finne det og. Jeg vil ikke leve et liv som alltid fokuserer på ”neste år”. ”nest år skal jeg gjør det”, ”neste år blir så bra”. Det er herlig med fremtidsplaner, det er viktig å drømme, det er livsviktig å drømme, men ikke drøm så mye at du glemmer alt du kan gjøre nå.

Jeg vil leve livet mitt på samme måte som de første apostlene gjorde. Jeg vil leve som om der er ingen tid å miste. Jeg vil leve nå.