Ting du allerede vet (4)

Men dette er ting jeg har lært om livet.

Livet kan planlegges. Mye av livet kan planlegges i alle fall. Mye er lurt å planlegge. Jeg liker planer. Og når jeg var 14 hadde jeg planen for de neste 10 årene helt klar. I alle fall når det kom til hvilke skoler, land og byer jeg skulle bo i. Det er så trygt og godt å vite hvor du skal. Og jeg hadde et mål for øyet, og her var planen for å nå den.

Om du er nysgjerrig var planene ca sånn:

1. -       musikklinja i Ålesund
2. -       halvt år med jobb, for å spare penger til:
3. -       ettårig Dts, med fotofokus på Hawaii
4. -       ett år i jobb for å spare penger til:
5. -       3 år på Hillsong Collage (hjem å jobbe for å spare opp igjen penger mellom årene)

Og om du nå telte over og tenkte: men dette ble jo ikke 10 år..! Så gjentar jeg at dette var planen når jeg var 14. Jeg tenkte at å fullføre ungdomskolen var en selvfølge. =)

            Jeg har ikke fullført en eneste av disse planene. Jeg bodde i alle fall i planlagt by frem til fylte 19. Etter det har ingenting stemt. Jeg har samme mål for øyet. Nesten i alle fall. Men veien dit har blitt helt annerledes enn hva jeg hadde tenkt. Nå er det faktisk 12 år siden den 10årsplanen var klar. Og MYE har skjedd på 12 år. Veldig mye.

På 12 år har jeg lært at noen ting krever hardt arbeid. That’s it. Hardt arbeid. Ja, og tålmodighet. I massevis. Mye krever utholdenhet, noen ganger må man fortsette på ren og skjær vilje. Somoftest holder ikke viljen, det er stort sett  viktig, riktig og lurt og også hente med seg Gud for å nå målet.

På disse 12 årene har jeg lært at livet ikke alltid blir slik man planlegger. Noen ganger blir livet veldig slitsomt. Selv en optimist kan ha lange, tunge perioder i livet. Å sette en standard for livet, noe man tar valgene sine ut i fra er bra, men det kan likevel skje at man tar valg man angrer på. Du kommer til å skuffe deg selv. Alle kan gjøre feil. Og alle kan gjøre sånne feil som man tror er sykt lett å unngå. Og en selvfølge at man selv skal klare. TIL og med du. Til og med meg.

            Selv om du hele tiden har Gud med på laget, så kan det skje at man av og til vender det døve øret til, spesielt når man er i ferd med å ta litt dårligere valg. Gode mennesker tar også dårlige valg. Her må jeg bare raskt nevne at jeg er usikker på om jeg mener det i det hele tatt finnes gode mennesker. For jeg tenker at det ikke finnes dårlige mennesker, så da finnes det vell ikke mennesker som er gode heller? Ikke sånn tvers igjennom. Da er det i alle fall for min del blitt lettere å forholde seg til at det kun finnes mennesker. Og mennesker tar gode og dårlige valg. Noen er kommet seg dit at veldig mange av (de synlige i alle fall) valgene er gode, mens andre sliter med en 50/50% eller lavere. Uansett er vi mennesker. Og ingen av oss er bare gode, eller bare dårlige.

 Ingen av oss klarer å gå gjennom hele livet oppreist. Alle tar vi omveier. Alle møter vi motstand. Alle opplever vi at livet slettes ikke blir slik vi hadde tenkt. Og ingen har vell opplevd at livet bare går en vei; rett frem. De fleste opplever vell heller livet slik:

Og jeg tenker;

            kanskje er det ikke så dumt at livet mitt ikke er der jeg hadde planlagt at det skulle være. For det jeg har lært mest om de siste 12 årene, det er at jeg er så langt i fra perfekt som det går an. Jeg er så avhengig av Gud som du får det. Jeg er å heldig at jeg vet at jeg trenger Jesus. Jeg vet at livet ikke blir slik jeg hadde tenkt.

Så har jeg fått se at sånn er det for de aller fleste rundt meg. Noen ting i livet setter dype spor. Og noen ganger roter vi det til for oss selv, og dem rundt oss.

            Da er det fint å huske at alle mine livsfloker, de skremmer ikke Gud.

Mine svingete veier, floker, huller i veien, omveier, u-svinger, sinte dager, ødelagte planer, dårlige valg, korte lunte, ingen av dem klarer å skremme vekk Gud. Og ingen av dem klarer å ødelegge hans plan så mye at den ikke kan gjennomføres.

            For Gud er Gud. Og jeg er meg. Den dagen jeg sa ”Her er jeg Jesus, ta livet mitt, du kan få det. Bruk det som du vil”. Så visste Jesus hva han fikk. Gud var klar over det faktum at dette mennesket jeg nå tok imot, dette mennesket jeg elsker så uendelig høyt, det er ett ødelagt individ, og vi vil trenge hele hennes liv for å få henne frisk, fri og hel igjen. Han vet at jeg kommer til å rote det til. MANGE ganger. Likevel, så tok Han imot. Likevel bruker Han meg. Og gjennom alle mine livsfloker og usvinger, så klarer Han igjen og igjen å vende det til noe godt. Igjen og igjen får jeg se hvordan Han har vært til stede og ordnet opp.

Så da tenker jeg, når jeg får så mange nye muligheter hele tiden. Da skylder vell jeg å også gi dem jeg møter nye muligheter?

For livet kan planlegges, det er greit å ha en plan å gå ut i fra. Det er lurt å ha en plan for hvordan man skal nå målet, men så må man huske at livet sjeldent blir slik vi planlegger.

Og sånn er det for alle menneskene du møter.