Før jul var det et lite ras av reaksjoner på ett stykk rosa prinsessebibel. Jeg står på den siden som kjøpte prinsessebibelen til en 5åringen som ønsket seg den, av seg selv. Fordi denne 5åringen elsker alt som har med prinsesser å gjøre.
Jeg er også en av dem som FØRST kjøpte boken til meg selv. Jeg ville vite hvorfor folk reagerte – og hvorfor jeg burde, eller ikke burde gi denne til 5åringen.
Jeg fant ingen grunn for å ikke gi den til henne. Hun er 5. Hun elsker prinsesser, hun elsker rosa, og takket være ”Frozen” er hun nå også svært glad i turkis.
Men etter raset av reaksjoner kjente jeg at jeg ble
provosert. Ja, jeg ser den at det er tullete når absolutt alt skal være
kjønnsdelt. Men jeg synes også det er tullete om det ikke også skal kunne
finnes noe for de rosa, glittrene prinsessejentene. Eller prinsesseguttene – om
de finnes.
En blå
bibel, er ikke en guttebibel, det er en bibel, med blå farge. En rosa bibel om
Guds prinsesser, den kan fremdeles leses til gutter. Faktisk – så er det flere
av disse kvinnene som boken handler om, som flere burde ha hørt om. Jeg er glad
for denne boken, for jeg vet at jeg var MYE eldre enn 5år første gangen jeg
hørte om mange av disse kvinnene…
Søsteren til 5åringen som nå er stolt eier av en rosa bibel,
hun ville aldri i livet ønsket seg den selv. Men hun hadde gladelig kjøpt en
med fotball på utsida, eller en som trakk frem de litt tøffere og røffere
historiene. For hun er den som kjøpte
seg selv et verktøyskrin.
Jeg vet
ikke om du vet det. Men det finnes MANGE typer jenter, mange typer damer. Og
jeg kunne godt tenkt meg at det var plass til oss. Alle sammen.
For det finnes VELDIG mange koselige, rosa damer i
pastellfarger. Og VELDIG mange av dem som hyler og fniser, fjaser og vaser. Jeg
digger dem. Jeg har vært tilstede på nok kvinnemøter og kvinnekonferanser til å
kjenne på følelsen av at det muligens er en liten overvekt av dem. Så hvorfor i
alle dager skal det ikke være plass til dem når de er små?
Om vi ikke klarer gjøre plass til skikkelig prinsessejenter,
som springer rundt i prinsessekjoler og eeeeeeelsker rosa, hvordan skal vi da
klare å gjøre plass til de jentene som liker blå, har skrubbsår på knærne,
sparker fotballen like hardt som gutta?
Eller dem som havner midt i mellom.
I en verden av leker finnes det noe for alle. Bare fordi vi
voksne kaller det jente og gutteting, så trenger det ikke være det.
Jeg vet om en liten jente som fikk ”guttetruser” når hun var
liten – fordi hun elsket spiderman og mammaen var smart nok til å tenke at en
truse er en truse, uavhengig av hvilken avdeling den henger i. Ei jente på 5år
kan helt fint ende opp med å velge å kle seg ut som en brannkonstabel, selv om
lekebutikken er full av prinsessekjoler. Det kommer rett og slett an på interesser.
Det kommer an på jenta og miljøet hun vokser opp i.
Å kalle boken for en jentebibel – det er å ekskludere. Å
skrive en bok om prinsesser i bibelen, det trenger ikke ekskludere, men det
fenger nok mest dem som liker prinsesser, om det nå er gutter eller jenter.
For like sikkert som at det finnes jenter som synes det er
mye kulere med drager, turtles, star wars eller spiderman, så kan det tenkes at
det finnes gutter som synes det er kjekt å lese om prinsesser også.
Jeg bare håper vi har plass til oss. Alle sammen.
