Det er egentlig det som er det beste med hele greia. Den at det aldri trengs noe mer en ærlighet. At det ikke er vits i å være noe annet enn helt ærlig. Hele tiden. Fordi Han allerede vet alt og elsker deg likevel. Fordi det spiller ingen rolle hvor mange ganger du driter deg ut på samme greia, det handler bare om at du er elsket og at du lar Ham elske deg.
Å bli en kristen, å ta imot Jesus det gjør ikke livet ditt lettere, sånn egentlig. Du må fremdeles leve livet ditt. Du må fremdeles være med andre mennesker. Du vil fremdeles møte tøffe tider. Oppleve år og dager som du egentlig skulle ønske du kunne slette helt. For sånn er livet her. Men clue er at du ikke gjør livet alene. Du får ikke magiske krefter som feier bort alle problem og tar bort all motstand. Ofte kan livet virke nesten verre etter på. Men du får kraft til å klare det. Du slipper å slite alene. Du har plutselig noen som faktisk kjenner deg 100%, innsiden og ut. Alle dine tanker og alle dine drømmer. En som kjenner deg bedre enn du gjør selv. Og likevel alltid elsker deg. Det er trikset. Det er hemmeligheten med livet. Det er nøkkelen. Fra nå og for alltid elsket. Uansett. Nothing you can do ’cause I’m stuck like glue to my God.
Det er ikke mer å si. Jeg elsker livet. Fordi at når det er tøft, når ting er vanskelig, når du angrer hvert eneste valg du har gjort, så er Han der. Så elsker Han meg. Så lar Han meg være full av feil og mangler, bare fordi Han er mer enn god nok. Han elsker meg slik jeg er. 100%, likevel for mye til å la meg være sånn. Konstant forandring.
Når jeg angrer alt, eller når jeg ikke angrer noe. Så går Han livet med meg. Takk Jesus. Det er alt jeg trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar