Her er svarene jeg fikk... :
Janne:
Før jeg ble kjent med Jesus var jeg redd for å møte nye mennesker. Jeg var redd for hva de syntes om meg og trodde jeg ikke var bra nok. Alla sånn derre: ingen kan da like meg eller være glad i meg type. Jeg var redd for å stole på mennesker og brukte veldig lang tid på å bli glad i folk.
Men første gang jeg møtte Jesus prøvde Han å banke inn i hjernen min at Han elsket meg og at jeg var verdifull. Det tok en stund før jeg klarte å tro på dette og det har vært en lang prosess, men i dag tør jeg å stole på folk igjen og blir vannvittig fort glad i folk. Jesus har utvida hjertet mitt og hver gang jeg tenker at nå kan da jeg ikke ha plass til å være glad i flere folk, så viser Han meg nye mennesker å bli glad i.
Christoffer:
Før Jesus var jeg en person som slet med en del psykiske problemer, med angst og motgang og kunne det kunne ofte være vanskelig å finne håp. Men etter at jeg ble frelst har jeg funnet glede i livet, kunnet sluttet med antidepressive medisiner og kan endelig virkelig glede meg over livet igjen! :D Jesus har betydd alt for meg, så mye som faktisk livet... Hadde det ikke vært for Han er jeg ikke sikker på om jeg hadde vært her, det samme gjelder min far som Jesus reddet fra den sikre død.
Joakim:
Hmm før Jesus si du... Væll du kan vell si at æ va mye meir som alle andre, æ prøvde og ikke skill mæ ut og vær så usynlig som mulig. Æ hadde egentlig mye mindre tru på mæ sjøl og va litt mindre sprø.
Daniel:
JESUS ER ALT! ♥
Tomas:
Jesus er den røde tråden i mitt liv.
Mitt liv svinger rundt, akkurat som en berg- og dalbane. Mens Jesus er og forblir stabil.
Han er Gud i tykt og tynt.
Refererer til salme 13
I starten er David helt fortvilet (tørkeperiode?)
1. How long, O Lord? Will You forget me forever?
How long will You hide Your face from me?
2.How long shall I take counsel in my soul,
Having sorrow in my heart daily?
How long will my enemy be exalted over me...
Jeg tenker ofte at JEG sliter med mye saker, men David var på et helt annet nivå av "sliting".
SÅ.. kommer vi da til the good stuff i vers 5.
Her har han klaget og klaget.. så slutter han med:
5. But I have trusted in Your mercy;
My heart shall rejoice in Your salvation.
6. I will sing to the Lord,
Because He has dealt bountifully with me.
Og videre, og videre i salmene...
Der jeg er svak er han sterk.
Salme 18:2
The Lord is my rock and my fortress
and my deliverer;
My God, my strength, in whom I will trust;
My shield and the horn of my salvation,
my stronghold.
Så hvem er Jesus for meg.
Min nærmeste venn, min frelser.. ja.. mye rett og slett.
Og det at jeg vet innerst inne at det er ingen fordømmelse I Jesus (Rom 8:1) er noe som kommer til å være med meg for alltid.
Det er DET som får meg til å komme til han med vanskelige ting.
Ikke at det alltid er så utrolig lett, men det hjelper alltid.
Ja..
Jeg driver å "jobber" med det å kunne klare å overgi hele livet mitt til han da..
Selv om han er nær, så er det fortsatt vanskelig å gi slipp på ting og bare la han ta styringen.
Men jeg tror det er lurest...
Anonym:
Hmmm, en tidlig magiker kanskje? Eller kjendis?
Han har jo satt dype spor i bøker i hvertfall, så noe må han da ha utrettet=]
Har vel ingen sterke meninger om han=] Helt sikkert en alright fyr;D
Benedicte:
Jesus betyr alt.
Hadde han ikkje eksistert, hadde ikkje i eksistert.
Opphavet og gleden.:)
Anonym
Jesus, Jesus du er bare helt konge.
Jeg digger deg, for du elsker meg....
Jesus du er konge, Jesus du er toppen. Jeg kjenner det i hjertet, jeg kjenner det i kroppen!
Elena:
før Jesus klarte e aldri heilt å forstå kordan e sku takle hverdagen, e va en veldi sint person på innsida, men d va d ingen som visste. etter Jesus va d som et tomrom e ikkje visste va der blei fylt. e ekkje mørkredd lengre heller ;p hehe.. mn e slutta å vær sint, å e åpna me for dm nærmeste rundt me. e følte me ikkje aleine lengre. det at e fant Jesus e d beste som har skjedd.. sjøl om e ikkje har gått mye i menihet i d siste, så vet e at e har Gud me me, å d takket være Jesus. Jesus har gitt me live mitt tbake t me ^^
Cornelia:
e har alltid vært kristen, og har vokst opp i en kristen familie. Så Jesus har allti vært en del av me. Å Han har vært spesielt vikti for me når e gikk på barneskolen og u.skolen, for da blei e veldi masse mobba. mn e holdt fast me å tro på han, og han bønnsvarte nåkken av bønnane mine også. om at dei måtte stoppe me mobbinga. :)
Så han har vært som en utroli go venn, som allti passa på me!:)
Thomas:
Før Jesus va eg ein person me goe framtidsudsikte og plana for live.
Itte Jesus blei eg ein priviligert person me goe framtidsudsikte og
plana for live som au kan få vær me å skriva historie inn i eviheden!
Jesus e min storebror som passe på meg, e der for meg og guide meg i live uansitt k. Og som allti stille opp for meg og tar sjyllo når pappa Gud lure på kem d va så jore nåe di ikkje burde:)
Maria:
jesus e oksygenet mitt.. nokken ganga når e føle e drukna i teite ting så e jesus der og gir meg nytt liv og ny guts. han e livsnødvendig! han e med både på innpust og utpust, opptura og nedtura..
Kjell Bjarte:
Jesus betyr for meg ein far som gjer at uansett ka som skjer i livet så har ej ei trygghet som ingen andre har mulighet for å gi meg.
I Jesus så har ej fått mulighet i å vandre i dei samme gjerningane som han, som gjer at folk rundt meg får eit møte med han.
Elise:
Altså eg he jo ikke det aller største forholde som du vett, men han har alltid vert enn del i mitt liv, eg vett han alltid har vert der, sjøl om eg av og til he mista troa. Eg har alltid hatt troa på Jesus sian eg kan huska. Men eg merke det at det blir lettare for meg kver dag som går når eg sleppe Jesus mer inn i mitt liv/meg.
har ikkje så mye egenlikt som eg komme på nå ka så vert mellom meg og Jesus opp i årå, mn eg vett at sleppe eg han heilt inn i meg blir d mye letta for meg i hverdagane mine. Han har hjople meg masse opp igjønå.
Kenneth:
E har vokst opp i et kristent hjem å har egentlig alltid vært kristen. E har alltid hatt foreldre og venna som har støtta me å hjulpe me til å leve et liv me jesus. Allerede på barneskolen gjor valgte e å døpe me, men turte ikke gjennomføre ditte siden e følte e va forliten å at e ikke kunne meine d seriøst. Siden den gang har e alltid hatt ei sterk tro på Gud, sjøl om e ikke alltid klare å se alt e føle e trenge å se.
Så på mange måta har e hatt alle forutsetningene til rette for å leve ett fett liv me gud, likevel har e gang på gang klart å drite me ut. Gjør ting e angra på, såre folk, si ting e aldri skulle sagt å ikke minst såra me sjøl på måta e aldri trodde e skulle klare, men igjennom alt ditte har Gud vært me me å støtta me, han har hjulpe me oppigjen, å gitt me mange muligheta til å hjelpe andre. Spesielt dei gange e føle me lengst nede å lengst vekke. E vet at Gud elska me mer enn e nokken sinne kan forestille me å e vet e aldri nokken sinne kommer til å bli god nok. Derfor e d så hærlig å vite at e aldri trenge å bli god nok, at Gud elska me akkuratt sann som e e, me dei feila å mangla e har.
Gud betyr rett å slett alt for me, å e vil aldri kunne klare å forklare ditte me ord eller gjerninge. Å det beste: han elska me så uendli mye mer!
Linn Therese:
livet før: lite eller ingenselvtillit. ikke troa på meg selv, og turte ikke prate med folk e såg opp til.
livet etterpå: Selvtillit i Gud. Vet han har kontroll, og at der e e svak e han sterk... Alle mennesker er skapt i Guds bilde Rik/fattig, og at e har noe å "gi" .. =)
Siden alle er skap i Guds bilde, så har alle noe å "lære" andre om ken Gud er. For tilsammen er vi en kropp, og tilsammen - som kristne kan vi vise folk hvordan Guds rike fungerer.
Kim André:
Har vært kristen hele livet, men det å vite at gud elsker meg uansett er fantastisk :)
Janne:
For meg har Jesus alltid vært en stor del av livet. Etterhvert som jeg blir bedre og bedre kjent med Han, kan jeg ikke tenke meg en dag uten..Det er fantastisk å ha en pappa jeg kan prate med om alt, hver dag, uansett tid og sted.
Miriam:
Livet med og uten Jesus kan vell egentli sammenlignes med å vær naken. Før gikk e alltid rundt å skjulte nokke. E va heile tia redd for ka folk visste om me. D va heile tia nokke å skjule. Men no kan e vær så mye mer åpen. D va en sinnsykt stor lettelse for me. E kan vær ”naken” uten at e har nokke å skjule. Ikke d at e e så perfekt no. Langt i fra. Sånn forresten så har e alltid kalt me for en kristen, og alltid trodd at Jesus finnes. Så d va vel heller å gå fra barnetro til å ha et personlig forhold til Jesus, å virkelig kjenne at han e ekte. Men sånn egentlig klare ikke e å si sånn kort og konkret ka som har forandra se. For egentlig så har ALT forandra se. Måten e ser verden på. Måten e oppføre me. Alt e tenke og føle. E har blitt mer lik Jesus, enkelt og greit.
May Britt:
Veldi vanskeli å bare skrive dette på ca 2 linjer, men i denne tia som æ går gjennom når, he æ fått oppleve en Gud som ikkje kreve noe av mæ. Han ønske bare å elske mæ. He fått oppleve å d vil sei å være Guds lille datter som he ein pappa som kun vil d beste for mæ. D handle ikkje nødvendigvis om at han gi mæ alt æ ber om, men han he allti noen goe overraskelsa på lur :)
Ja,d blei litt langt kanskje. Men bruk d hvis du kan:)
Klem t du
Linn:
Jesus elsker meg? Du tuller? Det var noe lignende jeg reagerte da jeg for første gang fikk høre at Jesus elsket meg og at jeg faktisk brydde meg om det. Ved å få høre dette ble hele verden min snudd opp ned og det ble laget et ganske kraftig skille på bare noen få sekunder. Hele livet hadde jeg ønsket å bare få høre at bare om en pitteliten bit av meg var bra, så kunne jeg kanskje velge å fortsette å leve for resten av meg var jo bare meningsløst uansett. Ingen som hadde bruk for meg. Jeg var jo i veien uansett og må for all del ikke glemme at jeg aldri kom til å bli bra nok. Men, så fikk jeg vite at Jesus elsker meg. Og Gud har skapt meg perfekt i sitt bilde.
Mitt liv ble forandret. Den dagen fikk jeg tusen ting å tenke på. Fikk liksom en helt ny verden å forholde meg til, men trodde jeg på det? Nei. Likevel, selv om jeg ikke klarte å innse det, eller forstå eller tro på det, så ser jeg den dag i dag at uansett hvor mye jeg har tvilte. Uansett hvor vanskelig og annerledes livet mitt har vært så har Gud vært der hele tiden. Han har aldri gitt slipp på meg. Har alltid holdt fast. Selv om jeg ikke alltid har sett det.
Han har gitt meg håp, Han har vært mitt håp. Han har elsket meg 24/7 selv om jeg ikke klarte å skjønne hvorfor. Er ikke dermed sagt at jeg skjønner alt i dag heller, men en ting er sikkert. Gud forlater meg aldri.
Han er kjærlighet. Han er min Far! Og Han elsker meg like høyt som Han elsker deg! Ikke alltid lett å tro på, men vet du hva? Det forandrer ingenting. Han gjør det likevel.
Christina Elisa:
Jeg er oppvokst i et kristent hjem, og har sånn sett alltid vært kristen. Men jeg har ikke alltid vært sikker på det. Jeg hadde flere år der jeg vaklet frem og tilbake. Der jeg aldri klarte å forstå at Jesus elska meg. At jeg var god nok sånn som jeg var. Der jeg blei frelst på nytt sykt mange ganger. I en lang periode rakk jeg opp hånda mi på frelses innbydelse hver helg. Jeg følte alltid at jeg hadde falt i fra. Det tok lang tid før jeg forsto at frelsen var en konstant ting. At hadde jeg først valgt å følge Jesus, hadde jeg valgt Han, så måtte jeg også aktivt ha valgt han bort for å ikke være frelst lenger. Jeg har endelig blitt trygg på at hva jeg føler ikke har noe med mitt forhold til Gud å gjøre. Det er konstant. Og han elska meg heile tida. Med en grenseløs kjærlighet. Aldri mer og aldri mindre enn elska. Unasett hva jeg gjør, ikke gjør, planlegger å gjøre. om jeg vil forandre meg, eller om jeg ikke vil forandre meg. Han elsker meg alltid. Like mye, uansett. Og jeg er like frelst hver dag, samme hvor mye eller lite tid jeg har tilbrakt med Ham. Samme hva jeg har gjort eller ikke gjort. Samme hva jeg føler. Jeg er frelst og det finnes ingenting som er sterkt nok til å rive meg ut av Guds hånd.
