What do you do when your dreams come true?

Egentlig, så tror jeg ikke at det er det viktige spørsmålet. Egentlig så tror jeg det viktige spørsmålet er ”hva gjør du før drømmen din blir til virkelighet’?”. Det er et skummelt spørsmål. Jeg er egentlig ikke så glad i å svare på det. For det ender bare opp med at jeg vet helt sikkert at jeg ikke er forberedt til å ta imot drømmen min når den kommer. Jeg tror oppgaven er for stor for meg for øyeblikket. Men så vil den kanskje alltid være for stor for meg, uansett hvor godt forberedt jeg er. Men litt bedre enn det her, det kan jeg jo bli… Det skal ikke så mye til. Egentlig. Men det er liksom den lille prioriteringen som er vanskelig. Ikke de store spørsmålene, det er jo forholdsvis lett å velge riktig på.

Det er helt sikker derfor det står at vi skal være tro i det små. For det er det lille som er lettest å sluntre unna med, det er det som krever mest av deg. Og får du ikke til de små tingene, så vil det etter hvert gå utover de store tingene og. Det kan ta lang tid, men det vil gjøre det. Så her er det sånn, at vi som er født uten selvdisiplin, vi må rett og slett lære oss det. Vi trenger kanskje ikke bli verdensmestere på det, men å lære seg litt, det er ikke dumt, egentlig, så vil det gjøre livet lettere og bedre i lengden. Men guri, det er nå i alle fall nok styr å prøve å lære seg sånt.

Men så tror jeg at Gud funker litt sånn som ally (det er det, det heter? Slanke greiene det er reklame for på tv?) I alle fall, poenget skal vist nok være at om du går ned 2kg, så tar den bort en kilo til. (Det her er forresten ikke reklame, jeg aner ikke om dingsen fungerer) Poenget mitt er at jeg tror Gud er litt sånn, når han ser at du vil, og at du prøver ditt beste og du LAR Ham slippe til, så går Han mye av veien for deg. Merk; det betyr altså ikke at vi kan late oss, bare sløve, men når vi først bestemmer oss for å gjøre noe, så gjør vi det liksom ikke alene, vi tar med oss Han som skapte universet. Det er jo ikke så verst. Når man vet det, så burde man jo vært flinkere til faktisk å være tro i de små tingene. Jeg skal innrømme noe nå. Jeg er sykt dårlig på å lese i bibelen. Fantastisk dårlig. Og det irriterer meg, for jeg er hellig overbevist om at den boka er gull, at den kan hjelpe meg sykt mye og bety en stor forskjell i livet mitt. Den gjør jo det allerede. Og jeg tror jeg trenger det. Så hvorfor ikke bare sette seg ned å lese? Hadde jeg brukt halvparten av tiden jeg bruker på facebook til å lese i den boka, så hadde jeg vært mye, mye, mye, mye nærmere drømmen min nå. Jeg hadde vært mye mer online med Gud, istedenfor den blå boka.

Det er vanskelig å handle etter noe du ikke kan se enda, men skal du være klar når du ser det, så må du ha forberedt deg før det skjer. Sånn er det med det meste.

Jeg skulle veldig gjerne ha avsluttet den her med at det aldri er for sent å snu. Men jeg liker ikke å lyge. På et eller annet tidspunkt blir det for sent. Spør noen som har krasjet med bil. Jeg tror jeg heller avslutter den her med å si at i dag er det en god dag å begynne med nye vaner på! I dag er rett og slett en helt perfekt dag for en ny begynnelse. Bruk den.

Christina Elisa