Stories

Jeg satt meg ned en dag og prøvde å lese bibelen på en litt annen måte.

Dette ble resultatet. Vitnesbyrd fra bibelen.

Mitt navn er

Peter – Jeg var en enkel fisker bosatt i Kapernaum. Så kom Jesus og selv om jeg var ildfull og impulsiv, bannet på at jeg ikke kjente Jesus, selv om jeg rømte når vi møtte problemer, så fikk jeg lov å være en disippel av Jesus, et Guds barn og en leder i den første menigheten. Jeg fikk være med å se 3000 frelste på en dag.

Filip: Jeg beregnet kostnadene når Jesus ba oss om å mette 5000 menn. Jeg forstod ikke alltid hva Jesus mente, men Han hadde likevel alltid tid til meg, og jeg ble hos Ham.

Paulus :Det pleide å være Saulus , Jeg forfulgte og kastet kristne i fengsel i Guds navn. Jeg var sikker på at det jeg gjorde var rett, men så møtte Jesus meg. Jeg fikk lov å lede mange flere til Jesus.

Maria : Jeg var en vanlig tenåring, forlovet og skulle gifte meg. Gud valgte meg til å bære Hans sønn. Jeg fikk være Jesu mor.

Horekvinnen: Jeg er ikke nevnt med navn i bibelen, men jeg ble tatt i hor og ført frem til Jesus. Jeg skulle ha blitt steinet, i stedet møtte jeg ingen fordømmelse, men en ny sjanse. (johannes 7,53-8,11)

Høvedsmannen: Jeg er heller ikke nevnt med navn. Jeg var ikke av det folket Jesus var kommet for å betjene, men min tjener var syk og trengte helbredelse, Jesus Helbredet Ham (Matt 8, 5-13 og 15:21-28) (luk7 : 1-10)

Den spedalske: Jeg er også uten navn. Men jeg var spedalsk og uren. Ingen kunne berøre meg. Men Jesus strakte ut hånden sin og helbredet meg. Jesus gjorde meg ren. matt 8:1-4

Tomas – Jeg blir kalt tvileren. Jeg var blant Jesus 12 disipler. Jeg så Peter og Jesus gå på vannet, jeg så Jesus mette 5000, jeg så Jesus helbrede den spedalske og vekke Lasarus opp fra de døde. Likevel tvilte jeg når de sa han var oppstått. Likevel klarte ikke jeg tro før jeg hadde sett ham. På grunn av meg fikk Jesus fortalt oss om alle de som skulle komme til tro på Ham uten å ha sett Ham først.

Matteus: Jeg var toller og ble sett på som en forræder og en synder av jødene. Jesus lot meg likevel være en av hans disipler. Og en gang når han var hos meg fortalte han Fariseerne at det bare var de som hadde innsett at de var syndere som ville ha nytte av Jesu undervisning. Jesus hadde tro på meg og så mer en bare en synder.

Røveren på korset: Jeg er den andre røveren. Jeg fortjente korset, men Jesus gjorde ikke det. Jeg turte ikke å spørre Ham om mer enn at Han ville huske meg i paradis, Jesus tilga meg der, når jeg ikke en gang hadde muligheten til å gjøre noe mer med livet mitt. Jeg fikk bli med til Paradis den dagen.”Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike” sa jeg, så svarte Jesus ”Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis” Jeg ba ikke en gang frelses bønnen.

...

Tidenes herligste...

Jeg har gjort tidenes herligste ting. Jeg har spurt masse folk hva Jesus betyr for dem.

Så nå spør jeg deg og.

Hva betyr Jesus for deg?

Om du ikke vil svare her er du hjertelig velkommen til å sende svaret til

Christina Elisa Verlo på Facebook. :)

Og om du bare svarer deg selv, så er det viktig det og.

...

How come it’s so easy to slip away?

Har du tenkt over det? Alle folkene som tar snarvisitter innom livet ditt’? Alle de som kommer, er viktige og forsvinner ut igjen. Det er sprøtt. Noen er ikke viktige så lenge, noen er viktige lenge, noen blir igjen lenge i hodet, andre forsvinner med en gang. Likevel så har alle sammen vært med på å forme deg.

Jeg fant igjen er brev i dag. Fra ei på et team i 2006. Herlig å lese, men jeg klarer ikke huske hvem hun var. Likevel er jeg sikker på at hun betydde noe. Det ser i alle fall ut sånn der.

Og der er så mange flere slike. Selv om jeg ikke holder kontakten med alle disse herlige menneskene, så har de betydd mye for meg og på en eller annen måte så betyr de fremdeles mye. For jeg er meg, på grunn av alle disse herlige menneskene som på så mange forskjellige måter har gjort meg til meg.

Så selv om dere muligens ikke er i mitt liv lenger, 1000takk for at dere tok turen innom.

...

What do you do when your dreams come true?

Egentlig, så tror jeg ikke at det er det viktige spørsmålet. Egentlig så tror jeg det viktige spørsmålet er ”hva gjør du før drømmen din blir til virkelighet’?”. Det er et skummelt spørsmål. Jeg er egentlig ikke så glad i å svare på det. For det ender bare opp med at jeg vet helt sikkert at jeg ikke er forberedt til å ta imot drømmen min når den kommer. Jeg tror oppgaven er for stor for meg for øyeblikket. Men så vil den kanskje alltid være for stor for meg, uansett hvor godt forberedt jeg er. Men litt bedre enn det her, det kan jeg jo bli… Det skal ikke så mye til. Egentlig. Men det er liksom den lille prioriteringen som er vanskelig. Ikke de store spørsmålene, det er jo forholdsvis lett å velge riktig på.

Det er helt sikker derfor det står at vi skal være tro i det små. For det er det lille som er lettest å sluntre unna med, det er det som krever mest av deg. Og får du ikke til de små tingene, så vil det etter hvert gå utover de store tingene og. Det kan ta lang tid, men det vil gjøre det. Så her er det sånn, at vi som er født uten selvdisiplin, vi må rett og slett lære oss det. Vi trenger kanskje ikke bli verdensmestere på det, men å lære seg litt, det er ikke dumt, egentlig, så vil det gjøre livet lettere og bedre i lengden. Men guri, det er nå i alle fall nok styr å prøve å lære seg sånt.

Men så tror jeg at Gud funker litt sånn som ally (det er det, det heter? Slanke greiene det er reklame for på tv?) I alle fall, poenget skal vist nok være at om du går ned 2kg, så tar den bort en kilo til. (Det her er forresten ikke reklame, jeg aner ikke om dingsen fungerer) Poenget mitt er at jeg tror Gud er litt sånn, når han ser at du vil, og at du prøver ditt beste og du LAR Ham slippe til, så går Han mye av veien for deg. Merk; det betyr altså ikke at vi kan late oss, bare sløve, men når vi først bestemmer oss for å gjøre noe, så gjør vi det liksom ikke alene, vi tar med oss Han som skapte universet. Det er jo ikke så verst. Når man vet det, så burde man jo vært flinkere til faktisk å være tro i de små tingene. Jeg skal innrømme noe nå. Jeg er sykt dårlig på å lese i bibelen. Fantastisk dårlig. Og det irriterer meg, for jeg er hellig overbevist om at den boka er gull, at den kan hjelpe meg sykt mye og bety en stor forskjell i livet mitt. Den gjør jo det allerede. Og jeg tror jeg trenger det. Så hvorfor ikke bare sette seg ned å lese? Hadde jeg brukt halvparten av tiden jeg bruker på facebook til å lese i den boka, så hadde jeg vært mye, mye, mye, mye nærmere drømmen min nå. Jeg hadde vært mye mer online med Gud, istedenfor den blå boka.

Det er vanskelig å handle etter noe du ikke kan se enda, men skal du være klar når du ser det, så må du ha forberedt deg før det skjer. Sånn er det med det meste.

Jeg skulle veldig gjerne ha avsluttet den her med at det aldri er for sent å snu. Men jeg liker ikke å lyge. På et eller annet tidspunkt blir det for sent. Spør noen som har krasjet med bil. Jeg tror jeg heller avslutter den her med å si at i dag er det en god dag å begynne med nye vaner på! I dag er rett og slett en helt perfekt dag for en ny begynnelse. Bruk den.

Christina Elisa

I am Loved, so that I can Love

Elsket for å elske

Velsignet for å velsigne

Være et lys i mørket

Jeg har gitt livet mitt til noe større. Ikke for at livet mitt skal bli lettere. For det blir det ikke. Ikke for at problemene skal slutte å komme, for det skjer ikke. Ikke for at jeg er mye bedre enn alle andre, for det er jeg ikke.  Men fordi det gikk opp for meg en gang. Der må være mer. Det kan ikke bare være å leve. Livet er spennende nok det, men jeg fant mer. Jeg har møtt noen som har snudd min virkelighet på hodet. Som har gjort min svakhet til styrke.

Jeg har møtt noen som elsker å elske meg. Som elsker meg grenseløst. Hele tiden. Som elsker meg før jeg har blitt bedre, om jeg ikke blir bedre, om jeg vil forandre meg, om jeg ikke vil forandre meg. Som elsker meg like mye uansett.Det finnes ingenting jeg kan gjøre, eller ikke gjøre for at Han skal elske meg mer eller mindre.

Det er nydelig

Det er verdt å leve for

Det er verdt å dele

Det burde spres

Det er sant selv om du ikke tror det

Han elsker meg uansett, enten jeg vil det eller ikke.

Jeremia 31,1

”Med en evig kjærlighet har jeg elsket deg”

Jeg velger å ta imot den kjærligheten

Jeg velger å la den forandre meg

Jeg velger å la Ham elske meg, slik at jeg kan elske andre

- Christina Elisa

På Folkehøyskole lærer man....

blant annet å dele...

If you’re going to give up, then make sure you give it up to the right one.

Det er faktisk lov å føle for å gi opp av og til. Det er lov å føle seg svak, liten og ubetydelig. Det er lov å ikke fatte hva som skjer, det er lov å være som en berg og dal bane, det er ok at hjertet går i tusen biter av og til, det er greit at det tar lang tid før ting blir bra igjen. Det er ok å ikke ha det bra. Så lenge du har det bra. Så lenge du ikke gir opp. Det er lov å drite seg ut, så lenge du ikke slipper håpet. Så lenge du vet hvor det er mulig å hente mer styrke og så lenge du husker på å gjøre det. Det er faktisk lov å ikke ha det bra.

Det er kjempe lov å ha det helt nydelig også. Det er kjempe lov å være evig optimist. Alltid ha et smil på lur. Alltid se lyst på ting.

Det er lov å lengte hjem til himmelen. Det er lov å ha det skikkelig kjipt, men likevel være glad. Regnbuevær er ikke så dumt. Det er lov å ha en fortid. Alle har jo en. Alle har vi noe vi skulle ønske vi ikke hadde. Alle har vi noe vi angrer på. Tør du innrømme det for deg selv? Tør du la deg selv være uperfekt? Tør du la fasaden falle? Tør du være ekte?

Jeg smiler, jeg ler, jeg elsker livet. Jeg digger det. Jeg elsker folka. Jeg elsker at ting går bra. Jeg digger at Gud er så tydelig til stede, selv når ingen andre ser det. Jeg elsker at Han er en så fantastisk stor del av livet mitt. Jeg digger at Han blir en større del av det. Jeg elsker Hans ubetingede og grenseløse kjærlighet. Jeg elsker at Han lar meg være meg. Jeg elsker at Han er sterk i mine svakheter. Jeg elsker at Han lar meg ha det fælt, at Han lar meg gå selv, så langt som jeg klarer. Jeg digger at Han bare er der. Jeg elsker at Han ikke tvinger seg på, men venter tålmodig på at jeg skal huske å spørre om hjelp. Jeg elsker at selv når jeg har det kjipt, så stoler jeg 100% på Ham. Jeg elsker å se tilbake, bare for å se hvor langt jeg er kommet. Få se at jeg faktisk har vokst, at jeg har fått et nærmere forhold til Han. At jeg har blitt tryggere på Hans løfter. Jeg digger at jeg kan se at Han har vært der. HELE tiden. Det er sykt digg det! Jeg elsker at når jeg vil gi opp, så kan jeg gjøre det! Rett opp til Ham. Kaste det fra meg, så hardt og så langt jeg bare kan.

Jeg digger at min fortid ikke har noe å si. Jeg digger det. Hele livet. Med alt det innebærer. Med harde fall, lang tid å reise seg. Når jeg så vidt klarer å holde hodet over vann. Det er likevel så verdt det! Det kan godt hende livet er tøft, og livet kan være tøft lenge det. Mye lenger enn en skulle tro, men en eller annen gang så snur det. I will soar with you above the storm! Det betyr ikke at stormen aldri kommer, eller at du aldri vil føle den på kroppen. Stormer kommer. Det betyr bare at du kan la den rase, bare hold hodet over vann, fest blikket oppover og hold fast.

Jeg har ikke et perfekt liv. Kommer aldri til å få et perfekt liv. Har aldri vært særlig glad i glansbilder.

Og hva er vell fineværsdagene verdt om vi ikke har en storm å sammenligne dem med?

Jeg mener forresten at Jesus er han du skal gi opp til.

- Christina Elisa

That's not my name

Vi har Team Compass på besøk for tida, utrolig herlig gjeng. Nice gjeng med folk, som gjør en veldig, veldig bra jobb. Digga dem allerede. :D Dem hadde seminar med oss i dag om identitet. Og dem spurte et herlig spørsmål, som har blitt stilt tusen ganger før, men aldri kan bli stilt nok.

Hvem er du?

Jeg er Christina Elisa.

Før ville jeg svart navnet mitt, men jeg har jo skifta navn, så da kan jo ikke identiteten min være i navnet mitt. For jeg føler jo ikke at hvem jeg er har skiftet noe. Jeg er fremdeles meg, selv om jeg ikke er bare Christina lenger, men Christina Elisa. Så hvem i huleste er Christina?

Jeg vet det er meg. Og jeg er egentlig ganske så sikker på hvem jeg er, men hvordan svarer man på det spørsmålet? Jeg kan jo si at jeg er Kristen, jeg er ganske så bli og glad, men som alle andre har jeg det ikke alltid bra, jeg liker å synge, jeg elsker musikk, jeg synes det er gøy med bilder, jeg liker å være kreativ, jeg prater mye og fort. Jeg er av og til veldig random. Men vet du egentlig hvem jeg er nå?

Nei.. Egentlig, så burde vell svaret være – nei vet du, det tar litt lang tid å svare på, så har du lyst å henge med meg de neste årene? For jeg er hellig overbevist om at det tar litt tid å finne ut hvem jeg er. Jeg mener, jeg har så langt brukt 20 år på det. Så om du tror du skal fatte det på 5 minutter ønsker jeg deg lykke til. Men du er som sagt hjertelig velkommen til å henge med meg.

Og for dem som lurer, så er her forklaringene på navnet mitt;

Christina:

kristen, av det greske christos = Kristus, betyr egentlig 'salvet til konge'

tilhenger av Kristus

Elisa

Gud er fullkommen

(Jeg viste ikke betydningen av navnet når jeg tok det, me er veldig fornøyd med valget ser jeg:P)

Og sånn ellers så skjer det mye for tida, vi har jobba studio, så jeg har endelig fått spilt inn Still, de som vil ha den får spørre., Det føles ikke så alt for kaldt med -25, i alle fall ikke rett etter storm, Compass er herlige, dagene er lysere og året er faktisk snart over..sykt…

Det her ble en lettere blandet blogg, men sånn fungerer hodet for tiden, så da blir det sånn her og..:)

Kos dere med musikkvideoen til Compass:

- Christina Elisa