Ok…så da er det på tide med en ”stakkars oss” post…

Jeg har lært det, at er man stor i kjeften, så får man som man ber om..Sånn er det bare… Så når jeg har sagt at – ”flytte fra gjengen? Tsss, aldri, jeg blir ikke sjuk jeg!” Ok, så det er viktig å handle i tro. Og å være positiv. Men Gud gav oss faktisk hodet vårt for en grunn og. Det er meningen man skal tenke med det. Så når jeg er sånn ca. den eneste som ikke er syk, og jeg er omringet av kun folk som er syk, vell, da sier det seg selv. Klart jeg blir syk og! Den ene hoster verre enn den andre her. Av og til, så høres det nesten ut som folk skal stryke med..

Men jeg har en gledelignyhet og da! For FØRSTE gang på en uke(!) har jeg sett Stein Arve.. Han har vært her nesten like lenge som meg, men han har vært.., em..litt sjuk? Så, da betyr jo det at han begynner å bli bedre:D HURRA! SÅ har Thomas og Erlend kommet opp igjen og. Det er bra. For det føles mye mer riktig at alle er her. Selv om jeg stort sett har bodd på rommet mitt i dag da..

Og ja, så lenge jeg sitter helt stille, ikke tenker over at jeg hoster og overser fullstendig skifte på om jeg fryser eller er ALT for varm, så er ikke formen så verst hos meg heller. Satser på at jeg faktisk får sove godt i natt. Så er jeg nok frisk som et esel i morra! Digg ey?


- Christina Elisa

(som ønsker alle sjuke sjeler der ute god bedring! Spes til deg bror.. ikke gidd å være syk;P)

This little life of mine...

For en gave det egentlig er. Ikke har jeg gjort noe for å få det. Ikke har jeg gjort noe for å fortjene. Og de første årene gjorde jeg egentlig fint lite selv for å overleve. Var bare avhengig av andre. Det at jeg finnes, det er på ingen måte min fortjeneste. Så når jeg har fått en slik gave, da burde jeg jo egentlig ta ganske godt vare på den? I alle fall når jeg Vet hvem som først gav meg den. Og når jeg i tilegg vet at folk har lagt ned så mye av seg selv, bare for å gi meg muligheten til å ha et bra liv. Hver eneste dag er faktisk en velsignelse. Uansett hvor bra eller dårlig den måtte bli.

Jeg er så velsignet. Og jeg oppdager det stadig på nytt. Der er så mange herlige mennesker som bryr seg om meg, og der er så mange herlige mennesker jeg får lov å bry meg om. Alle disse herlighetene som jeg får møte, de gjør rett og slett mørket mindre mørkt, og lyset mer lyst. Disse fantastisk herlige skapningene som bare lyser opp hverdagen min. Alle dem som jeg kanskje kan få lov å bety noe for. For en velsignelse! Tenk at jeg faktisk får lov å leve! At jeg får lov å sitte her, på gulvet i Tv stua på Sion. Sammen med en småforkjøla gjeng. Som er herlige både med og uten stemme, når de hoster så det høres ut som om det her er slutten.. Eller alle de andre herlige folkene som jeg har møtt, som ikke er en del av hverdagen min, men som er viktige deler av livet mitt likevel. De som jeg kanskje ikke møter så mye, men som gjør noe med livet mitt, bare fordi jeg vet at de finnes. De som jeg egentlig ikke kjenner, men blir glad i likevel. Der begynner å bli en del av dem nå. Og flere skal det bli! Dere er en velsignelse! Til og med uten å nødvendigvis vite det.

Har du tenkt over hvor mange mennesker du har møtt så langt i livet? Hvor mange du har gjort gjesteopptreden i livet til? (det var en dårlig setning, ser det, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få den bedre…) De som du kanskje møter på en festival, på tur, på ferie, på team, på turne, på butikken, på skolen, i klassen… Over alt! Wow! Det er sykt! Så mange mennesker. I et så lite liv som mitt. Er ikke det utrolig? Det er faktisk nesten litt skummelt. Alle valgene mine, de er med og påvirker andre. Enten jeg vil det eller ikke. Det her lille livet mitt, det kan faktisk ha store konsekvenser. og konsekvenser jeg kanskje aldri vil få vite om. Skummelt? Og fantastisk. Jeg har muligheten til å kunne hjelpe andre å se for en gave det livet her er. Jeg må bare lære meg å ta valg som gjør det lettere for folk. Er ikke alltid så enkelt, men jeg er villig til å prøve. Når jeg først har fått det livet her i gave, hvorfor ikke prøve å være en velsignelse for andre? Hvorfor ikke prøve å vise alle de andre hvor mye den gaven de har fått er verdt? Hvor mye FANTASTISK bra de kan gjøre med den? I wanna spend the rest of my life alive. Join me?

(Noen av herlighetane i livet mitt - men der er mange fler altså..=))

- Christina Elisa

Tilbedelse, lovsang, worship…

Jeg driver å lærer litt om det her nå. Rett og slett fordi jeg plutselig ble inspirert til å leite etter flere folk, utvide horisonten. Lete etter hjerter som lovpriser. For når det er hjerter som priser Gud, så spiller det plutselig så liten rolle hvor bra en sang blir spilt, hvor mang ganger du har hørt den, at den er gammel, eller hvilken stil den har. Det er liksom din greie med Gud.
Det er ikke så viktig hvem som synger, hvor reint det er. Ja, det er jo selvfølgelig en fordel om det er reint. Men lovprisning, tilbedelse. Det handler ALDRI om musikk. Aldri om sang. Det handler om hjerter. Og et ærlig hjerte synger aldri falskt. Et ærlig hjerte er alltid akkurat det Gud vil høre. Er det eneste vi trenger å streve med. Om vi snubler i ord, spiller og synger i feil dur. Må presse stemmen opp i lyse pipetoner, eller mye mørkere enn pent er. Det spiller INGEN rolle! Bare hjertet ditt er med. Om du ikke åpner munnen, med hjerte gauler, jubler av glede, skriker i sinne, hulker bitre tårer. Bare det er ærlig, det er det som lovpriser Gud. Hjerter som vender seg mot Ham. Og gir Han ære. Søker Han. Hele tiden. Uten å la seg forstyrre av feile toner, eller feil stil. Bare du klarer å være ærlig med ditt hjerte, i din søken etter Gud. Ingen ting fryder Ham mer enn at Hans barn har lyst å være med Ham. Han elsker oss.! Å, som Han elsker oss! Og det er det eneste Han vil. Bare henge med oss. Det er liksom det som er greia med Gud. Han vil elske deg. Alt Han vil, er at du lar Ham. Er ikke det herlig? Ikke noe du skal gjør, bare være deg. Og være elsket. Høyt, høyt elsket.






-Christina Elisa

Pbu, Jarle og alt mulig annet skøy!

Nå har jeg vært litt stille ei stud igjen..Bare ta det som et tegn på at jeg faktisk har et liv. Jeg har liksom ikke tid til å sette meg ned å formulere alt så bra. Så derfor blir det bare noen sånne som det her innimellom.



Siden sist har det snødd, jeg vært på pbu. Det var sykt bra! Lee Burns er herlig. Det er ungfila og. Og når jeg i tilegg fikk møt sånne herlige Ålesunds folk igjen, så er jo jeg i lykkerus en halv evighet etter på. =) Så da er det godt å være meg^^ Men jeg har ingen bilder fra pbu.. Det jeg derimot har er bilder av den ”sunne” kvelden til meg og Andrea i høstferien. SÅ det kan dere få se. Dere er heldige ass!
Så har vi hatt Jarle Waldemar. Super herlig. Han er så bra han. Gleder meg faktisk veldig til han kommer opp igjen etter jul. Det skal bli bra.

Så var det helga da…
Lørdagen var rett nyydelig..=)Jeg tror den inneholdt alt.. Sånn ca;p Vi var en gjeng som for ned til Terje på kvelden. Spiste god mat og så film, var skikkelig kos.. =) Men før vi for ned, så bestemte vi oss plutselig for at vi hadde lyst å kle oss ut… =)

Vi sa selvfølegelig ikke fra til Terje, men bare møtte opp som;

2 stk emo (emo bilder må til da..)

(She must be emo..)

(sminker trollet..)

3 stk "the joker" - det er en..tilfelle du ikke kan telle..

nr. 2

nr. 2 pluss orgelbygger

2stk emo
Trollet..
Tha Bimbo..
Emo og The joker nr 3..

Btw. Har du prøvd å handle på rema i Mosjøen kledd som emo før? Det er en interessant opplevelse. Dem har vist ikke så mange sånne her oppe… Og når da ”the joker” kommer gåendes litt lenger bak, så får du nok av blikk.. Hjelper ikke at det er halloween… Men du, det er jo det som gjør det så gøy! :D Ja, så hadde forresten Mosjøen sin ofisielle halloween feiring dagen før.. Og som om ikke rema tur var nok, så ble Stein Arve (The joker på det siste bildet her..) stoppet av politiet.. Herlig sa du? "Kan jeg få se førerkortet? Jaja.., du var jo ikke mye lik deg da.."

Vell, nå er det søndag. Og den skal nytes.. =)

mvh. Christina - i tåkeland....