En skulle nesten tro at det ikke var plass til flere hjem i hjertet. Eller personer. Nå må det snart bli fullt? Nå har jeg vel ikke mer plass? Man deler ut, også blir der mer å gi av? Jeg synes det er så herlig! Nesten hver eneste dag tar jeg del i et "brødunder". Bare at det er hjertet mitt. Jeg blir bare mer og mer klar over hvor glad jeg er i folka rundt meg. Jeg pleide å bruke LANG tid på å gi folk plass i hjertet mitt. LANG tid før jeg egentlig brydde meg noe merkverdig om folk. Men nå bare bobler det over. Blir så glad i folk at jeg ikke kan noe annet enn å bare si det ofte, vise det, på en eller annen måte. Dessverre så er ikke det helt vanlig, og har litt for ofte blitt misstolket, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg er glad i folk! Og jeg merker at det mer tid jeg bruker med pappan min i himmelen, det mer glad i folk blir jeg. Og det mer plass til nye folk og. Det er herlig! Det er skikkelig deilig å være glad i folk. Og steder.
Jeg er glad i Ålesund. Ålesund er hjemmet mitt, og den første plassen jeg noen sinne har kjent en virkelig lengsel etter å se i "brann". Se Folkene der hjemme vende hjertene sine mot pappan min. Verdens beste pappa. Jeg har fått sett hvordan menighetene blir mer og mer involvert i hverandre.
Jeg er glad i huset mitt. For det er der familien min bor. Mamman min, som er veldig flink å fortelle meg når jeg virkelig burde rydde rommet, som lager god mat, gir kloke råd, er herlig å prate med, flink å vise meg at hun er glad i meg. Herlig å gi en klem til og nesten like glad i popkorn som meg! Gøy å se film med og et bra forbilde. Sterke meninger og herlig dialekt. Pappan min som på mange måter har vist meg hvordan pappa i himmelen er, pappa som aldri kan få gjort nok gode ting for oss. Som det er kjekt å kjøre lange turer med, herlig å prate med, som er litt lik meg (eller jeg er lik ham?), pappa som la igjen små herlige gaver til meg, det være seg en tyggispakke eller en liten snikkers, bare fordi han er glad i meg. Pappa som har lært meg masse om nåde og ubetinget kjærlighet.
Maria, en av mine fantastisk søstre. Som alltid er god prate med, se film med, slappe av med, spør alltid om jeg vil bli med på tur, selv om jeg ikke tror jeg har svart ja en eneste gang. Maria som dro meg med på ungdomsmøter, lot meg henge med hennes venner, kjørte meg frem og tilbake. (og det hender det fremdeles at hun gjør) som alltid har masse digg når vi skal se en "nobrainer". Jeg er stolt av søsteren min.
Kenneth som jeg har krangla mer med enn noen andre. som har tålt talløse raseriutbrudd, overlevd angrep av en egentlig ganske voldelig type (men det er lenge siden). Bror som har en ufattelig god humor. Er litt av en slask, utrolig dyktig på tromme, kan synge. er smart og gjennomtenkt. Har dybde, og tar ikke bare ting for god fisk. Han har kul stil og en god personlighet. Han er herlig. Og jeg er utrolig stolt av ham! Og jeg synes alle burde møte han, for han er så bra.
Lill Sissel som flytta ut når jeg var 6. Som var den store, store søsteren min. Som det var spennende å besøke og som jeg endelig virkelig har begynt bli skikkelig kjent med, på et litt mer voksent plan. Det er herlig! Nydelig flink å synge, kjempe god person, herlig sil, god å prate med, fantastisk god mamma for jentene sine og et herlig bra forbilde for meg.
Tom som er svogeren min. Som kan få en gråstein til å le. Som er utrolig god å synge. En bra pappa. Og en bra venn.
Emilie, Anna og ny prinsessa som har lært meg så mye om hvor glad man faktisk kan bli i noen. De herlige jentene som tøyer tålmodighet og bringer smil samtidig. Ny prinsessa som har vist meg at man kan bli glad i noen uten å i det hele tatt ha møtt dem.
INGEN i familien min er perfekt. Men vi er glade i hverandre. Og jeg er veldig glad i dem.
Jeg er glad i Filadelfia som har lært meg om menighet på godt og vondt. Som har gitt meg tillit og latt meg utvikle meg om leder, som har sørget for at ungdomtiden min har vært den beste. Som har lært meg masse om Jesus og pappan min. Som heller ikke er perfekt, men er full av herlige mennesker som gjør så godt de kan, og som alltid er veldig glad i hverandre. Jeg er så glad i alle hjemme på Fila. Dere er nydelige!
Jeg er glad i Mosjøen. Den herlige lille byen som har vært hjemmet mitt et år. Det herlige ungdomsarbeidet som kryr av fantastiske mennesker som tar hjertet mitt med storm. Menigheten som er så imøtekommende. Takk!
Jeg er glad i Sandvik. Jeg er veldig glad i Sandvik. Jeg har tro på det vi jobber for. Jeg er glad i folkene her. Jeg liker at de strekker meg, av og til så mye at det føles som det ikke kommer til å gå bra. Viser meg mer og mer om pappan min. Lærer meg masse om livet. Jeg gleder meg til å bruke tid på å bygge skolen. Det er en ære å få lov å være en del av det her.
Jeg er glad i veldig mange flere plasser og MANGE, MANGE flere folk. Men jeg tror ikke det er plass til å skrive så mye mer. Eller tid..klokka er mange.
Jeg er glad i Jesus. Av hele mitt hjerte! Mer enn jeg tror hjertet kan tåle av og til. Og alltid gleder jeg meg til å bli bedre kjent med han. Der er ingen som er så bra som han. Der er ingen som elsker meg høyere. Hvordan kan jeg ikke elske han?
Og sist, men ikke minst. Jeg er glad i meg selv. Ingen har lært meg mer om livet. Og ingen (med unntak av Jesus) kjenner meg bedre. Men hvordan kan jeg ikke være glad i meg selv? Når jeg kjenne kunstneren bak mesterverket? Og hvordan skal jeg kunne elske alle mine kjære om jeg ikke klarer å være glad i meg selv en gang?
Kjære Jesus, utvid hjertet mitt, så jeg får bedre plass til flere av dine barn.
Jeg er glad i deg!
Christina Elisa
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar