onsdag 7. januar 2009

Christina klarer det utenkelige...

I løpet av jula har jeg sjekket hjemreise tidspunkt opp til flere ganger. og hver gang har jeg kommet frem til at avreisetidspunktet var: Mandag morgen kl. 09.33 fra Åndalsnes. Jeg måtte ta bussen fra Moa, noe som egentlig var litt merkelig siden jeg egentlig hadde, eller trodde jeg hadde planlagt det slik at en av foreldrene mine uansett kunne ha kjørt meg, men den gang ei. Så med andre ord var jeg altså ferdigpakket og godt på vei nordover idet jeg satt meg på toget fra Åndalsnes. Det var litt trang på set 32. de som satt der fra før hadde mye pikk pakk. men det gikk helt greit liksom. De virket hyggelige nok de. Så kom konduktøren. Billett hentingen gikk kjapt for mine "setekamerater" men men når han kom til meg fant han ikke billetten min. Jeg kjente at jeg kanskje muligens holdt på å bli litt irritert... her er hendelsen videre;

konduktøren: Du er sikker på at det var sete 32 du skulle sitte på?
Christina: ja (oppgitt)
Konduktøren: Kan jeg få se den utskriften din?
Christina: klart det. (henter frem utskriften, sikker på at nå ordner alt seg.)
(konduktøren rynker brynene)
Konduktøren: Vell jeg hadde nok funnet billetten din, om du hadde vært på toget i går... Christina: (spakt og spørrende) I går??
Konduktøren: du har billett til den fjerde. Idag er det den 5. Så det papiret her er egentlig verdiløst. (noterer på papiret) men jeg er i godt humør, så jeg stempler den jeg. skal du sør over? Christina: (flau) nei, nord
Konduktøren: vell, det toget skal jeg på og. Så da ordner det seg til Trondheim:)

Okey, så da var turen til Trondheim i orden, men jeg var ikke direkte klar for å bli sittende fast der heller, med tomt bankkort og muligens fullt tog var jeg ikke sikker på om jeg kom meg videre. Så litt panikk, veldig ondt i magen, stressa. Og tanker som bokstavelig talt spurta gjennom hodet for se om det fantes en løsning i en eller annen avsidesliggende krok inne i mitt hodet. Etter en time på Åndalsnes hadde jeg faktisk funnet et par muligheter. Og redningen ble Stein Arve, som egentlig skulle reist tidelig på morgningen, men på grunn av litt diverse hendelser ikke skulle reise før jeg var i Trondheim. Gud er god! :D Så ettertanken fra Christina, som utrolig nok er i Mosjøen, hjertelig takk til nsb! Dere er fantastisk service mennesker ( i alle fall de to konduktørene jeg møtte på toget). Og selvfølgelig til Stein Arve som plutselig fikk ei skravlebøtte i bilen, Janne og Agneta som tok kofferten min på toget, Jimmy som hjalp dem av toget (med deres bagasje mengde var en ekstra koffert ikke bare lett..) og som i tillegg tilbød seg å kjøre til Trondheim for å hente meg. Evig takknemlig! (for ikke å nevne stab og slikt som prata med duden ovenpå..)




(Janne, som satte seg med meg på toget, hjalp meg via telfon og var en fantastisk herlig togreise person!)(Meg..glad for å få lov å sitte på...)(Christina og Stein Arve på biltur..!:D)

3 kommentarer:

  1. Christina, Christina :-D
    Neste gang skal jeg minne deg på hvilken dag det er du egentlig skal reise hjem ;)
    Men ser du, allting ordner seg tilslutt. Allting ordner seg for snille barn vettu!

    Koselig å få følge på toget et stykke! :-D

    SvarSlett
  2. tenkte på det... var kanskje like greit at ingen oppdaga det på søndags kvelden... ;P

    SvarSlett