Hell i Trønderlagen altså.. Seinere i kveld bare for å se masse dyktige musikere varme opp. Så ska vi etterlate et par stk som ska filme herligheten som skjer seinere på kvelden. Jo da, livet på reisefot er kjekt det. Men det gir lite tid til å skrive ned filosofiske (eller liksom filosofiske) tanker. Så det som kommer ut her er nok ikke særlig gjennomtenkt denne gangen. Ikke særlig bra forfattet og ikke særlig brukervennlig. Men det var jo på tide med et nytt innlegg.
På fredag hadde vi vår siste dag i Ålesund, og vår første fremføring. Så var det rett til volda, så videre til Fræna..=) Jeg digger Fræna Pinsemenighet. =) Finnes ikke herligere plass. (eller.. jo, altså... hjemme er alltid best)
Det er en smule hardt å ikke være hjemme mer en uke av gangen. Rett og slett fordi det er så lett å sette seg inn igjen i livet til de som fortsatt er hjemme. Jeg fikk s mange glimt av ting som kunne vært bedre, folk som trengte noen å prate med. Og ledere som trenger hjelp til å se. Rett og slett fordi det er umulig å se alt. I alle fall når ting skjules så godt som mulig for de lederne som faktisk er hjemme og kunne gjort noe. Jeg er glad i fila. Jeg er glad i greia som vi gjør. Jeg digger at så mange av lederne faktisk tar seg tid til å studere Guds ord, til å tenke over hva de tror på, men jeg skulle ønske vi gjorde det mer. Jeg skulle ønske så mye rart. I mai skal jeg hjem. Hjem til familien min, til menigheten min. Til min perfekte uperfekte tilværelse. Og jeg gleder meg. Jeg kan ikke alt, og jeg kommer trolig til å måtte lære mye mer enda. Men jeg har lært litt og jeg gleder meg til å reise tilbake og kunne være en bedre hjelp for ungdommene hjemme enn jeg var når jeg dro. ”Home is where my heart is” Hjemme er Ålesund<3
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlett