tirsdag 5. august 2008

Overmåte Lykkelig.




Jeg vet ikke heilt hva det er med i dag, men i dag er en god dag! Ute øser det, har øst, eller kommer til å øse (litt usikker, men bakken er våt..). Jeg har stått opp tidelig (les klokken 10, det er likevel omtrent 4 og en halv time tidligere enn min bror). Jeg har endelig tømt både hyllene og pulten på gamle rommet, så nå er nyrommet mer kaotisk enn noen sinne og jeg aner ingen løsning på problemet med en gang, men for hvert minutt jeg rydder kommer jeg nærmere målet, og så snart ting er på plass kan jeg med skinnende ren samvittighet ta fatt på ”kunsten”. Da skal livet opp på veggene. Glede! Jeg fikk ”innside” i posten. Og kom plutselig på at det er et blad jeg må av bestille før jeg reiser, men det var likevel herlig å fylle hode med litt mer kreativ lesing. Mote er ikke overflatisk, det er kreativt, det er blitt konklusjonen. Og jeg som har gått rundt og trodd at jeg ikke brydde meg om sånt. Tull og tøys! Jeg er rett og slett avhengig. Sånn er det med den saken.

Det stod forresten en liten artikkel om hvordan man kunne bli lykkelig, ofte tenker jeg at slikt er tull og hopper over dem, men jeg fant et triks jeg har brukt selv! Haha! Smile! Når du smiler så lurer du hjernen din til å tro at du er lykkelig. Og plutselig forstod jeg hvorfor jeg liker mye bedre å sitte i kassen enn å plassere ut varer på jobb. (Jeg skal foresten dit om en og en halv time.) Ene læreren min i fjor drev hele tiden og sa at vi måtte jobbe mer, vi ville vell ikke ende opp som kassadame på ”X”? Men jeg kan på mange måter skjønne hvorfor folk faktisk blir i en sånn jobb. For så lenge du ikke er sjef, eller har en særlig viktig rolle på en slik plass, så kan du gjøre jobben uten særlig mye tanke. Så kan du dra hjem og bruke energien din der du virkelig vil. Det er egentlig en ganske perfekt jobb hvis du har en hobby som krever mye tid, men som du ikke kan leve av. Dessuten har jeg funnet gull der! Livet som kassadamen har gitt meg en skatt jeg har ønsket lenge! Evnen til å småprate med totalt fremmede, evnen til å smile og være glad, til og med bli glad, når du egentlig har en helt syyykt dårlig dag. Men det beste av alt er altså småpratingen. Det er en fantastisk frihet i å ikke være redd for å prate med fremmede, dra halv dårlige vitser og faktisk få dem til å funke. Det blir nok ikke så veldig mange livslange vennskap av småpratingen med kundene, men det er en øvelse som er vel verdt å ha med resten av livet.

Det er så lett å bli lykkelig! Du trenger ikke type, bil, hus og båt. Du trenger å ha det bra med deg. Være fornøyd med deg og SMILE!

Dagens oppfordring;
Smil mer og NYT livet!

(så gikk vi av sted i helgrønnt igjen)

1 kommentar: