Den som frykter fallet vil aldri lære å fly.

Det er farlig der ute. Det er farlig å gjøre ting man egentlig ikke tør. Det er skummelt å møte nye mennesker. Det kan jo hende de sårer deg? Ikke liker deg, ikke tenker at du er bra nok?
Men så må du stoppe opp. Alle de rundt deg, en eller annen gang sa du hei til de og? En eller annen gang turte du det.

Familien som aldri går fra deg. Som har sett deg på ditt absolutt verste, mer enn en gang, og likevel er de fremdeles glad i deg. Ubetinget kjærlighet.
Venner med samme drømmen. De som vet hva som foregår på innsiden før du har sagt et ord.
Venner som er der med oppmuntringer akkurat når du trenger det.
Venner som aldri vil la deg gi opp.
Venner som kjenner deg bedre enn noen, men likevel ikke kjenner deg i det hele tatt.
Folk rundt deg.
Folk som betyr så mye.
Noen som smiler til deg. Og du vet det er deg, ikke noen bak deg.
Noen som bryr seg.
Venner som tør si ifra når du gjør feil.

Det er verdt risken, er det ikke?

Noen ganger, noen ganger blir man så glad i alle dem rundt. Så glad i dem at hjertet brister.
Det er ingen du heller vil det skal gå bra med enn dem. Ingen.

Jeg mener det når jeg sier jeg er glad i deg.