I’ll take it
Whatever comes my way
Plutselig vet jeg hva som skjer, og er mer forvirra enn noen sinne. Nå når alt faller på plass. Når rammen er ferdig og det bare er å fylle inn resten. Det er da det blir kaotisk. Det er da du begynne å lure på hvordan i alle dager du skal klare å skille alle de blå brikkene fra hverandre. Nå vet jeg hvordan året ser ut. Nå VET jeg hva jeg skal studere, og vet sånn ca hvordan livet blir. Men akkurat det gjør meg mer forvirra enn noen gang. Så tenker jeg at det er sikkert ikke så farlig. Det er jo ikke meningen man skal ha full kontroll. Er det vell? Er det ikke alt det her litt usikre som gjør livet litt mer interessant?
Jeg tenker at jeg GLEDER meg til det hele begynner. Jeg gleder meg, mens jeg tygger på fingrene mine.. teller ned og gruer meg. Gruer du deg?? Du som har GLEDET deg sånn?
KLART jeg gjør! Jeg er verdens største pyse, og synes ALLTID at ting jeg ikke har gjort før er skummelt. Av og til syns jeg ting jeg har prøvd er skummelt. DET hadde du ikke trodd? For jeg er vanligvis så stor i kjeften. *mhm*
Men, jeg har bestemt meg.
Whatever comes next (L)
