Hei lille venn! Litt oppdateringer fra ca 25 år frem i tid:
-Du blei ikke dyrlege, Marinbiolog, pastor eller superstjerne, men har på en eller anna måte endt opp som regnskapsfører, og du elsker faktisk jobben din.
- Du synger fremdeles alt du gjør, og dikta tekster om alt som faller deg inn i øyeblikket. Men du har lært deg å sjekka at det ikke er så alt for mange folk rundt deg når du gjør det.
- Du har fått katt..! To stykk!
- Du gifta deg ikke med nabogutten (han gifta seg med ett av de aller fineste menneska du veit om, så det gikk bra at han sa nei når du var 4). Og sjøl gifta du deg med favorittpersonen din. Han blir faktisk med å synge de rare sangene. OG det hender han også danser.
- Du skal lære at du kan være så glad i folk at det gjør fysisk vondt i kroppen når noe skjer dem. Og at du kan bli så glad i barn som ikke er dine egne at du tror hjerte skal sprenge.
- Det vondeste øyeblikket i livet ditt er ikke lenger en gang du fikk kjeft for noe du gjorde. Eller når mamma trakk tanna di uten lov. Eller når du ikke fikk bli med å leike. Du opplever øyeblikk som du tror du ikke skal overleve. Men det går bra. Det blir bra.
- Du lære at verden ikke er sort/hvit, men et hav av nyansa.
- Du lære at fine folk kan gjøre heilt uforståelige ting. Men at dem likevel er folk. Ofte likevel fine folk, dem er bare på vei dem også.
- Også lære du så uendelig mye om deg sjøl. Du ditt stabeist 

- Poenget mitt er at livet ditt blir sabla fint. Du har verdens fineste familie, og den vokser med ennå flere fine folk. Du er så heldig! Også får du ha med deg troa di heile veien. Du får oppleve at den tåler alt.
- Og du får aldri oppleve å kjøpe din første bolig sjøl
du gifta deg til et sjarmerende hus, i en by du ikke har hørt om ennå. Men du kommer til å bli glad i den og!

- Kos deg med sandkassa så lenge.