trygg.

Det er så VELDIG mye som kan forandre seg, uten at noe som helst egentlig forandrer seg.
Tror ikke det er så mye som er annerledes i livet mitt nå.

Likevel, så er alt helt annerledes.

Der er en ro.

Der er en fred.

Selv om jeg kjenner at jeg lurer litt på hva i alle dager jeg skal gjøre med dette livet.

Jeg vet jo hvor jeg vil.

Jeg vet hva jeg drømmer om.

Jeg bare sitter fast.

Aner ikke hvor det neste steget går.

Men så går det bra.

For jeg har det så sjukt bra.

Jeg har det så vanvittig bra.

Jeg kan svare helt ærlig på spørsmålet om hvordan jeg har det.

Og jeg kan svare at jeg har det sjukt bra.

Det er så mye som er RIKTIG.

Det er så deilig å kjenne at jeg lander i en trygghet på hvem jeg er.

Samtidig som jeg kjenner på at der er mer – jeg er klar for å vokse.

Selv om jeg kjenner at jeg vil så mye mer, likevel, så har jeg det bra.

Jeg klarer se hva som er bra.

Hva jeg faktisk bidrar med.

Vell. Jeg ser i alle fall noe av det.

Og det er digg.

Så tror jeg det er mer.

Så tror jeg ikke at jeg skal være i Oslo for alltid.

Jeg kjenner at jeg skal videre.

Men akkurat nå – så tror jeg kanskje det er mer å lære her.

Flere å bli kjent med.

Flere å bygge sterkere vennskap med. Før jeg flytter.

Før jeg drar.

Jeg har det bra.

Veldig bra.

Selv om jeg kjenner at mye ikke er på plass, og jeg ikke aner hvor neste steg skal gå.

Trygg.

Det er kanskje trygg jeg er.

Og det er jo ikke så rart.

Ikke når klippen man står på er Gud. Er nåden.

Ikke når det får været det som bærer.

Da kan resten få ta den tiden det trenger.

For jeg begynner å bli kjent med Gud.

Og Han er trofast.

Selv når jeg synes ting går treig.

Så da går det kanskje an å være sjukt glad.

Lykkelig.

Uten at alt er helt på plass.

Jeg lurer på, om det kanskje er det som er å være trygg?