Gud og jeg

Vi har vært gjennom en hel del i lag

Gud har måttet tåle mye fra meg

Han har måttet tåle at jeg beskylder Ham for å være langt borte

At jeg sliter med å tilgi

At jeg er sint

Så sint at jeg banner, selv om ingen andre er der for å høre det

Bare meg og Gud

Han har måttet tåle sinte utbrudd

Gråt som sitter så dypt at jeg nesten kaster opp

Igjen anklagelser for å være langt borte

Klager for at Han ikke hører

Sinne

Utbrudd

Beskyldninger

Et steg frem og en meter tilbake

”jeg nekter å tilgi! Jeg orker ikke!”

”kan ikke du bare hente meg nå?”

Oppgitthet

Sukk

Stillhet

Tomhet

Utmattet bønn

Desperate rop om hjelp, eller nærhet

”Hvordan kan du la noen være så slem mot meg?”

Igjen anklagelser for at Han er fjern

”Kan du ikke bare ta det bort?”

Og når jeg har tatt dårlige valg, har Han blitt spurt om å hjelpe meg å rydde i mitt eget rot.

Av og til (la oss være ærlige, ganske ofte) har jeg nesten kommandert Ham til å rydde det opp for meg. Kjøpslått

Og når ting ikke er så farlig, ikke er så skummelt, og livet ikke behandler meg så røft, så har han tålt

Stillhet

Glemsel

Utakknemlighet

Takknemlighet

Nedprioritering

Likevel kan jeg være Trygg

For Gud tåler at jeg er ærlig

Brutalt ærlig

Han snur ikke ryggen

Han tar ikke alltid bort ting

Men Han har alltid gått med meg
Tatt meg gjennom

Selv når jeg banner i sinne, så bare jeg og Gud kan høre det

Når jeg ikke har bedt om forlatelse

Når jeg har gått i feil retning

Kan jeg fremdeles være Trygg

Jeg kan alltid komme tilbake

For Gud og jeg

- vi er venner