120

120, hva i alle dager står 120 for? Hva slags overskrift er det? Hvordan i alle dager er det hun mener at DET skal fenge meg?

Vell, jeg mener ikke at det skal fenge deg. Det er det som fanger meg. 120 er tempoet i livet mitt. Woooosh!

Og det var alt du rakk å se var meg den uka. Bare spør Janne, som har bodd hos meg ei uke og NESTEN har hengt mer med mamma å pappa enn meg.. (Flaks for meg at jeg har tidenes DESIDERT kuleste familie!)

Jeg har på ingen som helst mulig måte tenkt å syte over livet mitt nå, du kan slappe av. Jeg liker livet mitt, men jeg skal ærlig innrømme at 120, det er litt vell fort. Det går bra ei lita stund, litt sånn inne i mellom. Men hele tiden, i nesten 2 uker. Det er mye. I alle fall når du kikker på kalenderen og lurer på når i alle dager det skal slutte. Jeg syns April ser litt roligere ut.. Jeg fatter ikke hvordan jeg pleide å klare å balansere skole inn i det her.

Men 120 kan fungere om du passer på å stoppe, ta deg tid til å henge med tidenes herligeste. Puste, slappe av, syte, terge, snakke med, lese om Gud og lese i boka hans. Jesus levde et heller hektisk liv selv. Når han fylte 30 gjorde han sitt første under og jeg er overbevist om at han viste at de neste 3 årene var alt han hadde igjen før han skulle forlate oss igjen (fordi det var det beste for oss, les slutten av evangeliene, så vet du at det ikke var slutten når han dro, men begynnelsen). I løpet av 3 år skulle han overbevise et helt folk, et helt land om hvem han var, han skulle møte mange 1000 mennesker, han skulle helbrede flere av dem, ha minst 2 digre galla middager (fisk og brød var slageren på store middager på den tiden), vi snakker forresten veldig store, 5000 menn foruten kvinner og barn på den ene og 4000 menn foruten kvinner og barn på den andre. holde en preken som varte en uke, møte folk han ikke kjente og ta seg tid til å se dem, besøke dem, ta vare på vennene sine, få nye venner, henge med de som ingen andre ville henge med, passe på å investere nok i sine 12 nærmeste, slik at de faktisk kunne ta budskapet om håp, evig kjærlighet og liv videre. Føler du presset? I løpet 3 år skulle han legge grunnlaget for å forandre en hel verden og evigheten. Woooh! I løpet av tre år så er min store plan å ha gått ferdig skole og jeg syns DET er nok…

Men hva var greia som gjorde at det var mulig? Hemmeligheten finner du når du begynner å bruke hemmeligheten selv. Morsomt nok. Eller du kan alltids lese videre, så har jeg faktisk tenkt å avsløre tidenes mest åpenbare hemmelighet for deg. Klar? Gjennom hele evangeliene kan du stadig vekk finne steder hvor Jesus gikk for seg selv, hvor han søkte Gud og han tok seg en pause fra stresset for å be. For å henge med pappan sin, for å bruke tid med han som hadde kontroll på det hele, for å hente styrke, for å finne ut hvor er veien videre her i fra. Første gangen vi hører om det var Jesus 12. 12 år gammel lot han hele familien sin, og egentlig hele bygda si, reise hjem fra Jerusalem og tempelet uten han. Hvorfor? Ikke fordi han ville være slem og skremme livet av mor og far, men fordi han , som han sa selv : ” Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?”. Luk 2:49.

Det var rett og slett verdens mest naturlige ting for 12 år gamle Jesus. 12 år gammel viste han nøkkel. Han ville tilbringe tid med Gud.

Når Jesus som var perfekt på alle mulige måter trengte å bruke tid med Gud, hele livet gjennom, hvor mye mer trenger ikke da uperfekte meg å gjøre det?

Dagens super tips: Gjør som Jesus, bli menneske og innse at livet kan bli litt vell mye om du ikke tar med deg Gud i hverdagen.

Rewind...?

Jeg har egentlig ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt fraser som “jeg skulle ønske jeg kunne gjort det om igjen” “jeg skulle ønske jeg ikke hadde gjort det” “jeg skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake”. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt og tenkt det selv.

I dag gikk det plutselig VELDIG opp for meg. OM jeg noensinne skulle få den absurde muligheten til å forandre fortiden min, så ville jeg ikke gjort det. For uansett hva jeg tar bort, så vil det ta bort noe av meg. Det vil forandre hvem jeg er, jeg vil mangle erfaringer, minner, muligens bli mindre forståelsesfull. Jeg ville kanskje ikke bli en særlig god leder, for jeg ville aldri ha følt og kjent på det som mine connect jenter, eller charge folk, eller venner har følt på. Jeg ville bare ha levd en eneste lang solskinnshistorie. Og det hadde sikkert vært helt nydelig. Sånn egentlig, men hva hadde jeg da vist? Hva hadde jeg lært da? Nei TAKK! Jeg liker min historie. Jeg liker at jeg kan VITE at selv når jeg vandrer gjennom dødsskyggens dal, så er min Gud der. Så går jeg ikke alene. Jeg liker at jeg har ERFART at selv når livet ikke er perfekt, så elsker Gud meg, så er det bruk for MEG i Guds rike. Jeg liker at jeg kan si slikt og vite at det faktisk er tyngde bak ordene mine. Jeg liker at jeg kan være positiv, smile, nesten hele tiden, uten at jeg er overflatisk. For om andre skulle tro det, så vet jeg likevel hvordan min livshistorie ser ut. Og den er helt sikkert ganske lik din. Full av ting som du med første øyekast skulle ønske du kunne klare deg uten. Men ser du nøyere, så skjønner du at det egentlig er GULL. For hadde livet mitt vært perfekt hadde jeg ikke trengt Jesus. Jeg vil mye heller ha det livet jeg har. Jeg vil mye heller få lov å kjenne på at jeg er tilgitt. At noen elsket meg så HØYT at de ville gi ALT fordi jeg ikke fikk det til selv.

Jeg elsker livet mitt. Med alle feil, mangler, store og små ting man kan angre på. Store og små spørsmål. Tro og Tvil.

Dette er livet.

Og jeg velger å elske det. Alltid.

It’s all imperfect, that’s what makes THE Perfect ONE look so amazing!

Jeg ler.. HØYT!

Linn Olsen tok bilder av oss..

og jeg ler så jeg holder på å tisse på meg.. SÅ gøy å finne igjen..

Kos dåkk i Army'en gutta! E savna mine herlige buddys!

It’s not the what, and where, it’s The Who that matter...

For det er faktisk sånn. Det spiller ingen rolle hvor jeg befinner meg, hva jeg må gjennom eller hvor mye jobb det. Det som spiller en rolle er hvem jeg går i lag med, hvem som ler av meg, hvem som er med meg, hvem som hjelper meg opp igjen, hvem som dytter meg ut igjen så snart jeg har kommet meg opp. Hvem som blir med. Det er disse som teller.

Det kan være den vanligste tingen i verden. Det kjedligste jeg noensinne har gjort, men er det ”riktige” folk med kan man snu det hele til å bli noe av det aller kjekkeste. Det er folk det hele handler om. Hele livet, alle problemene, alle løsningene, alle drømmene. Folk. I midten av det hele. Grunnen for alt. Folk. Folket rundt deg, deg. Det handler om menneskene.

(det passer bare så alt for bra med en sang av The Who.....)

Awakening - Chris Tomling

Life is Beautiful

Rett og slett.

Egentlig så er det ikke så mye mer å si enn det, og egentlig så trenger du ikke å gjøre så mye mer enn å se deg rundt for å vite at det er sant. For uansett hvor du befinner deg, så er der noe som viser deg at livet, det er vakkert. Du må bare lære deg å se det.

Set Sail – The Boat Song (radio Edit)