Hvorfor skal jeg velge å gjøre livet med Jesus, istedenfor uten?
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har stilt meg selv det spørsmålet. Svaret kommer hver gang jeg har hatt litt mindre kontakt med fyren.
Som i sommer. For en gangs skyld har jeg ikke hvert på en eneste festival. Jeg har russla jevnt og trutt på søndagsmøter i min herlige menighet, men det har vært fint lite Jesus fokus utenom. Jeg har slengt opp en bønn i ny og ne, men det har liksom ikke vært noe kvalitets tid. Det går bra det. Slutter ikke å være kristen av den grunn. Men som når man går uten mat lenge, så mister man krefter når man mangler næring. Fungerer sånn på alle plan i livet. Livet ble ikke vanskeligere, ting var ikke mer alvorlig, det skjedde ikke verre ting, men måten jeg tok imot det livet hadde for meg, det forandret seg. Måten jeg takler lett motgang, det forandrer seg når jeg ikke passer på å henge med min aller beste venn.
Man ser det i de små tingene først. For det er alle de små tingene som utgjør den store forskjellen. Så hos meg går det nesten alltid først utover familien min. Tålmodigheten blir veldig tynnslitt, veldig fort. Faresignal.
Eller når været bestemmer seg for å virkelig kjøre på med regnvær. MYE vann på en gang. Så du blir kliss gjennomvåt på jobb. Måten man takler det på. Det kan ødelegge en dag det.
Men det er ikke så mye som skal til. Litt fokusskifte, litt kvalitetstid, en påminnelse om hvor herlig det faktisk er å henge med Jesus. Kvalitetstid. Litt ekstra tid. Tid til å lytte, ikke bare be. Venne hjertet tilbake igjen.
Så er plutselig regnværet en gave. Et bilde på hva du kan forvente deg når himmelens sluser skal åpnes for deg.
With or without you?
For meg som alltid har vandret med Jesus så er det kanskje ikke alltid de store forskjellene. Det er ikke et stort gap mellom før og etter. Jeg går gjennom det samme her i livet, med elle ruten Jesus. Forskjellen er at jeg slipper gjøre livet alene.
Herren er min hyrde
23En Davids-salme.
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
3 og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
6 Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.
Ingen har sagt at livet blir enkelt, men selv når jeg vandrer gjennom dødsskyggens dal trenger jeg ikke bekymre meg. Jeg går ikke alene.
Jeg kan vandre i vissheten om at Gud elsker meg og vil være med meg. :) Alltid, hele tiden, og alt som er Hans er mitt.
Jeg velger med, mye heller enn uten. Hver dag, alltid.
Hvorfor gjøre det alene? Når jeg kan jukse, og lære alt av Ham som har gjort det hele?
I'll chose with you...
