sommer i nord, sol i hjertet!

det er så nydelig sommer her! det er så varmt og herlig. Og det er så vakkert her! nyyyydelig!

Og det er så deilig med god undervisning, fra folk med et liv, med erfaring og tyngde bak ordene sine. Det er godt.

Det er deilig å vite at på grunn av Jesu blod kan vi ha frimodighet til å gå rett inn i det aller helligste. Til det nærmeste man kan komme Gud og skaperen min. Herlig

Nyt dagen deres folkens, jeg skal nyte min. Slappe av en smule, nyte sola og litt ekstra søvn. Kjenner at jeg er glad i livet!

Masse vis av velsignelser fra åven, og masse gode ønsker i fra meg!
/Christina Elisa

Up, up and away!

Jeg har begynt å tenke på noe. Det er LANGT til Mosjøen. Kan si hva du vil om landet vårt, men lite, det er det ikke! Bare så vi har avklart det i alle fall.

Og ellers så gleder jeg meg som en unge=) Den neste uka, blir det ikke mye tid til å være rastløs, eller ”nett”sosial.. :P hehe Deilig! This be great!

Så folkens, jeg skal ut å kose meg. Ser dere alle om en uke! <3

Så legger jeg med en herlig sang.
Takk til Tomas for å utvide smaken min! Herlig!

Cass Lowe - This Winter


<3 Gudd ey?

Det pøsregner ute, men det er best når det gjør det når du skal reise. Så får du i alle fall ikke noe lyst til å bli.
:D
Christina (som liker livet og gleder seg til hele resten av året)

Btw.

Jeg liker livet mitt! <3 it bi bjutifull!


åja, åsså den dagen jeg synger sånn... da, er jeg i himmelen <3

Åh! Så lei man blir av at livet står stille!

Jeg tror det er den kreative delen i meg som klikker banans igjen.. Den gjør det av og til. Jeg blir rastløs. Jeg vil oppleve nye ting. Jeg vil synge som en nattergal, jeg vil ha stil, jeg vil møte fargerike mennesker. Hvilket jeg har gjort i det siste. Det er herlig og forfriskende, men livet står stille. Jeg skjønner ikke det her helt. Hodet mitt er ikke helt lett å skjønne seg på. Hva skjer inne i meg nå? Jaja.. Kan hende det roer seg etter act. Eller..roer seg? Våkner til liv, er kanskje mer riktig å si? Jeg skjønner ikke hodet, eller hjertet.

Savner tiden når jeg kunne sette meg ned og dikte meg min egen verden. Jeg pleide å tro at jeg kunne skrive. Kunne hjelpe folk til å rømme fra virkeligheten, en liten stund. Så trodde jeg en stund at jeg har vart heeelt utrolig flink å synge, så trodde jeg at jeg aldri gjorde noen ting feil, at jeg i alle fall ikke var hovmodig, eller stolt. Så trodde jeg at jeg kunne klare meg alene. Og av og til tror jeg det enda. Så tror jeg at jeg har uknuselig bra selvtillit. Så oppdager jeg at jeg er ingenting alene. Men alt når jeg vender blikket opp. Opp, opp opp. Når jeg endelig kommer på at jeg ikke er alene, at det ikke er verden som står stille, men jeg. Når jeg skjønner at bena mine er til for å brukes. Samme for ordene og stemmen, dansen, kreativiteten. Ingenting er noe særlig i meg. Men når jeg gir det bort. Da er det verdt noe, når jeg slutter å tro at jeg kan gi livet mening, at jeg kan utrette mirakler, at jeg klarer meg alene, at jeg kan utrette en forskjell. Når jeg endelig innser at jeg ikke kan noen ting. Ingenting, ikke en liten pinglete detalj uten Gud. Uten Han som gav meg livet. Og de talentene jeg har. Når jeg plutselig skjønner, nok en gang, at livet ikke dreier seg om meg. Og i alle fall ikke om følelsene mine. Det dreier seg ikke om lille meg og hvordan jeg føler meg.

Det dreier seg om alle dem som ennå ikke har sett Deg. Som enda tørster etter noe de ikke vet hva er, noe ikke de ikke forstår. Noe de ikke er sikker på at de savner. Et eller annet som bare ikke stemmer. Noe som løfter dem ut av fortvilelsen og gir dem håp. Uansett situasjon, et lite lysglimt, et som vokser. Alle dem som fremdeles ikke har forstått hva det er de strever etter. Det dreier seg om alle disse dine minste. Alle dem som du elsker så inderlig. Alle dem jeg vil elske. Men ikke klarer bry meg om en gang. Alle dem. Alle, alle dem. Jeg trenger et nytt hjertet. For mitt står stille og klarer ikke føle noe. Ordene kan jeg, handlingene, men ikke det bak. Ikke hjertet. Det klarer jeg aldri alene. Aldri, noensinne. Jeg er liten og svak.

Jeg klarer ikke lenger å se behovene rundt meg. Jeg er ufokusert. Selv sentrert.

Det er vindstille. Verden holder pusten. Noen har trykket på pause. Hjertet er bedøvet. Hodet er en grå masse av tanker. Blikk stille. Ingen lyd, selv når musikken står på full guffe. Smilekeramper. Høflighetsfraser. Ingen puls.

Jeg tror jeg trenger en ny vekkerklokke.
Kjære Jesus, du kan vekke meg nå.

Har jeg nevnt at jeg er stolt av lillebror?

Nr2 til å synge, duden helt til venstre, med langt hår.. That's my brother!

Jeg er ikke skapt for sommerferie…

I alle fall ikke den her type sommerferie.. Ferie er greit det, viss du er ute og reiser en hel masse, eller har mange som er hjemme. Ferien skal vær avslappende, men sosial. Stapp full av venner og gode minner. Men når jeg tenker meg om, så er jeg alltid lei av ferie når den nærmer seg slutten. Og egentlig syns jeg ikke det er så gøy med avslappende. Ikke så veldig mye mer enn en uke i strekk i alle fall. Og i år har ferien min vært LANG! Siden mai faktisk. Begynnelsen var ikke så verst da. Fint vær, 17. mai. Besøk og reiste på besøk. Benedikte var hjemme og veldig sosial^^, (vi lika ho).J2u hadde fremdeles møter, så da fikk jeg gjort litt der. Så tok j2u sommerferie (Skuf) Joda, så var det skjærgårds, og det var herlig. Rett og slett nyydelig. Fantastisk herlig! Lett at jeg vil dit neste år og. Vell, så reiste jo Benedikte når vi var på skjærgårds, Kristiane og Andrea er fremdeles hjemme, men vi tre, vell, vi har en tendens til å jobbe sånn at vi ikke kan være i lag, eller reise litt rundt. Jeg er faktisk ikke heilt sikker på hvor dem har gjort av seg, men det har ikke vært lett å få tak i dem! (ikke at jeg har prøvd så veldig, jeg har jo vært sliten og lat selv:P) hehe.. Jeg jo hatt Maria og Kenneth hjemme, og godt er det! Men nå er de på tur til Latvia sammen med en hel haug med andre herlige j2u’ere. De er på tur og gjør nytte for seg. Jeg og vil! Jeg nekter å ha en sommer der jeg ikke gjør noe nytte for meg neste år. Det er greit at jeg trenger penger og at det er fornuftig å jobbe, men jeg er ikke så fattig at jeg _må_ bruke en hel sommer bare på meg selv. Bare så det er sagt. Minn meg på det:P Så skal jeg nevne at de siste dagene har absolutt ikke har vært gale, jeg har fått utvidet vennekretsen. Det er jo alltid herlig, gode samtaler er noe man virkelig burde lære seg å sette pris på. Så var det jo veldig kos i går kveld og da. Så helgen og dagene etter har slettest ikke vært ille. Men jeg sitter fremdeles med følelsen av at jeg har lyst å gjøre noe. Det går ikke an å ta fri i Gudsrike. Jeg kjenner det på hele meg. Nå er jeg lei.

Heldigvis! Så skal jeg på ACT snart. Og da, da skal jeg i alle fall ikke sitte å sløve. Det kan du godt si. Det skal bli deilig! Slitsomt, tror jeg. Faktisk tror jeg det blir veldig slitsomt, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg gleder meg. Selv om jeg skal jobbe på kafé og det egentlig ikke er helt min greie.

Jeg gleder meg som en unge til jeg er tilbake i nord. Til jeg får begynne å gjøre en hel haug med ting igjen. Det skal bli herlig!

Gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg, gleder meg,GLEDER MEG! :D

Mvh. Christina. Som gleder seg til å jobbe for noen andre enn seg selv..

btw.

(Gunhild som har tatt nederste bildet, det øverste lånte jeg av google..)

"Slekt skal følge slekters gang"

Eller noe i den dur?
Poenget er i alle fall at jeg er en stooor fan av familien min! <3Ingen er så sprø, så herlige og så fantastiske som dem og slekta!Evig masse glad i slekta mi!



Bare noen små, mså glimt av familien, ikke alle engang..men ahhh...Herligheta, det er det dem er! Rett å slett en velsignelse uten like! <3

Jeg har fremdeles maling i håret..

Og noe sier meg at når den er borte vil der være ny maling..:p jaja..Det er helt greit det! For endelig har disse to:

Blitt til Disse to:

Skulle egentlig med glede begynt rett på
- senga (Her full av tinga som var i hyllene..)

- Kommoden (som dessuten må pusses og tydeligvis organiseres..)

-Pulten (Som også må tømmes og ryddes:P)

også, men jeg maler inne på rommet mitt, så da må jeg sove på gjesterommet mens prosjektet er i gang.. Og det er ikke mulig de neste dagene siden han bror får ”mystisk” besøk, det vil egentlig bare si at han får besøk av ei jente jeg aldri har hørt om før, men det blir sikkert koselig. =) Hyggelige folk dukker stadig opp på uventete steder.. Gjesterommet for eksempel.

Og ellers så gleder jeg som en unge til alle møblene er ferdig malt og jeg har fått byttet ut ”knottene” på kommoden.
Disse:

Mot disse:

Så er det bare å jobbe på kiwi sånn ca 9 ganger til(og jeg teller i dag..) Det skal nytes 6 fridager, så skal jeg til mosjøen=) Herlige Mosjøen! Og etter act er det bare 9dager til før jeg e på vei opp mot Mosjøen nok en gang. Herlig?=)

Så får vi se hva livet bringer videre.. Nå kan det jo hende at jeg plutselig blir i Ålesund et år før jeg flytter til Oslo.. Eller så må jeg begynne å leite etter leilighet ganske snart jeg og.. Er ikke livet spennende (og merkelig) så vet ikke jeg!

Nyt dagen! I will<3
/christina

(Nå er den mystiske gjesten kommet..Men vi lika trøndera!)

(en) Annerledes blogg (post)

Her mangler et bildet der det skulle stå: "Jeg har for første gang:"


(Jeg gleder meg til et år til!)

Sommer, sol, is, skjærgårds<3

Nå er det lenge siden sist! Men det er rett og slett fordi jeg har vært på skjærgårds. Herlig uke det altså. Utrolig syyykt deilig vær, en av mine venner blei 2 gradsforbrent ( måtte bare nevne det)! Og ellers så fikk vi masse herlige konserter som Humming People, The Band With No Name, David Andrè Østby, Paul Grønseth, og en heil haug til, men hodet mitt står stille for øyeblikket.

Teltliv er herlig. Kaldt på kvelden og drepende varmt om morningen, dusje i saltvann fordi det så vidt er vann i dusjene, boksmat og nudler, polarbrød og Nugatti. Hva mer kan man ønske seg?

Jeg vet ikke hav mer jeg skal si..legger heller ut litt bilder jeg. Ikke at det blei tatt så mange, men noen ble det jo. Tak og lov for mobilen!