For en familie! 2 små turbojenter (høyt elsket og fantastisk herlige), 2 stk tanter og 2 stk onkler, 4stk søsken barn, et par foreldre, og 4stk søsken (da teller vi Tom og) også meg. 17 på juleaften. Det var herlig det! Mye julemorro på en gang! Og lydnivået? Type; høyt! Hehe..kakkling og fliring og gavepapriknittring og, ja, mer og mer av det meste.
For ikke å nevne skype! Joda, Evy, Maria og jeg har blitt direkte dyktige på skype. Aller kjekkest er det selvfølgelig å sitte rett ved siden av hverandre, på hver sin pc, for å snakke ilag på slype. Det blir det faktisk overraskende mye morro av!
Julesløv uten like. Det har jeg i alle fall blitt. Så det er kanskje bare bra at det er jobb igjen i morgen. Så kommer jeg i gang igjen. Så er det snart nytt år! Det blir bra det! Nytt år, blanke ark, kjæresten min<3, nye minner, nord-norge turne, sør-vestlandet turne, israel tur, å en fremtid som jeg ikke aner hvordan ser ut. Er ikke livet godt vell?
En lettere kaotisk blogg post det her, men jeg lover å komme med bilder og ryddige tanker når tankene mine er kommet i gang igjen..for øyeblikket sover de under tyngden av juleribbe, øvnsbakt reinbue ørret og kalkun. (For ikke å nevne alle kakene…)
btw. Skype date på film, det er nice det!
fredag 26. desember 2008
tirsdag 16. desember 2008
”Nå har vi vaska gulvet og vi har..”

Skura stola, vaska karma, gardinstenger, skapdører, oppe på skap, innimellom skap, oppe på tavla, under tavla og før vi setter oss for å hvile og puste ut ei stund skal jeg skrive det her, spise lunsj, gjør kjøkken tjenesten og vaske rommet. (ja, jeg vet at alt kom i ei evig lang setning, men jeg tenkte at da blei det ca like langt og tungt å lese som det var å vaske. Smart, ikke sant?)
Og ellers så har jula uten tvil kommet til Sandvik. Temperaturen har vært nede og sniffet på -20 men heldig vis har den krøpet tilbake til over streken igjen. (Det sir vi som ikke har bil og må kjøre på 0 føret.) Jeg er forresten evig takknemlig for alle dem varme klærne jeg/mamma kjøpte til meg i høstferien. Det har rett og slett vært heilt nødvendig. Det er herlig slitsomt her oppe også før jul. Er så mye som skal gjøres. Og som vi blei enig om i bilen i går kveld; ”Jeg gleder meg til juleferien, for da kommer jeg til å savne dere igjen.” Akkurat nå skal det nemlig bli svææært deilig med andre folk og nye impulser.
Vell… det var en liten mini juleblogg. Så får vi se om det kommer noe mer snart=)
God Jul! (istedenfor *Gud* Jul denne gangen..)
Ps: Plutselig blei jeg, Janne og Agneta sutte opp til å vaske badet og. Så litt sånn småskuffa gikk vi i gang. Men for å si det sånn; sommersanga, bikini og vannkrig = skinnende, latter rent!
Og ellers så har jula uten tvil kommet til Sandvik. Temperaturen har vært nede og sniffet på -20 men heldig vis har den krøpet tilbake til over streken igjen. (Det sir vi som ikke har bil og må kjøre på 0 føret.) Jeg er forresten evig takknemlig for alle dem varme klærne jeg/mamma kjøpte til meg i høstferien. Det har rett og slett vært heilt nødvendig. Det er herlig slitsomt her oppe også før jul. Er så mye som skal gjøres. Og som vi blei enig om i bilen i går kveld; ”Jeg gleder meg til juleferien, for da kommer jeg til å savne dere igjen.” Akkurat nå skal det nemlig bli svææært deilig med andre folk og nye impulser.
Vell… det var en liten mini juleblogg. Så får vi se om det kommer noe mer snart=)
God Jul! (istedenfor *Gud* Jul denne gangen..)
Ps: Plutselig blei jeg, Janne og Agneta sutte opp til å vaske badet og. Så litt sånn småskuffa gikk vi i gang. Men for å si det sånn; sommersanga, bikini og vannkrig = skinnende, latter rent!
torsdag 4. desember 2008
”Come, they told me, a new born King to see.”

Så var det desember igjen. Desember med snø, minner, julepynt, julemusikk, mye nytt og mye gammelt. Gammel tradisjon og nye hendelser i skjønn forening. For eksempel er det første gang jeg har vært i proffstudio. Så det var jo litt av en opplevelse. Første gang jeg pynter juletre før Lille Julaften, førstegang jeg ikke er med familien i desember. Men så skal jeg hjem etter hvert, og da, da er det ikke bare litt familie hjemme, nei, da er vi mange som skal samles og feire jul i lag. Fantastisk. Jeg gleder meg mer enn, enn.., enn…ja, jeg gleder meg altså!
”God jul og ta vare på hverandre, for det er så viktig i adventstiden”. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den oppfordringen før. Men jeg tenker det samme hver gang. Klart er det viktig å ta vare på hverandre i adventstiden, men det er bare 24 dager, hva med resten av året? Det du gjør en gang i året er ikke det som danner deg som person, eller viser de du er glad i at du er glad i dem, det er faktisk litt tvilsomt at de i midten av juni, når det er lenge siden du har fortalt dem eller vist dem at du er glad i dem, plutselig tenker; ”men hun sa det jo i desember, fikk gave og greier også, så da må hun jo fremdeles være veldig glad i meg”. Det stemmer sikkert at du fremdeles er det, men jeg fungerer i alle fall ikke på den måten, jeg trenger stadig påminnelse, og prøver så godt jeg kan å minne mine nærmeste og mine kjære på at jeg er glad i dem. Nei, jeg er ikke spesielt flink til det, men sånn innimellom kommer jeg på det. Ja, det er flott å vise folk ekstra oppmerksomhet rundt spesielle dager, høytider osv, men ingenting slår et ekte ”jeg er glad i deg” mandags morgen når du så vidt kan åpne gluggene. Eller onsdagskveld når ukens stress begynner å merkes på kroppen.
”I have no gift to bring, that’s fit to give a King”
Men det jeg har, det skal jeg gi deg. Og det vil jeg gi til alle rundt meg. Jeg kan ikke forandre så fryktelig mye, men jeg har noe å gi likevel. Om jeg kan tenne et lys i noen sitt hjerte, om jeg kan gjøre noen sin dag litt lysere, om jeg kan hjelpe noen, om enn så bare litt. Det er på tide å slutte å se, det er på tide å handle. Gjøre det du kan gjøre, si det du kan si. Tilgi dem du kan tilgi. Vi er rett og slett meningsløse uten hverandre. Men så lenge vi er her alle sammen, så vil du alltid ha en mening, du vil alltid ha et oppdrag, alltid en mening med deg. Alltid noen som trenger deg. Alltid noe du kan gi.
Gud Jul!
- det handler bare om å gjøre det du kan -
”God jul og ta vare på hverandre, for det er så viktig i adventstiden”. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den oppfordringen før. Men jeg tenker det samme hver gang. Klart er det viktig å ta vare på hverandre i adventstiden, men det er bare 24 dager, hva med resten av året? Det du gjør en gang i året er ikke det som danner deg som person, eller viser de du er glad i at du er glad i dem, det er faktisk litt tvilsomt at de i midten av juni, når det er lenge siden du har fortalt dem eller vist dem at du er glad i dem, plutselig tenker; ”men hun sa det jo i desember, fikk gave og greier også, så da må hun jo fremdeles være veldig glad i meg”. Det stemmer sikkert at du fremdeles er det, men jeg fungerer i alle fall ikke på den måten, jeg trenger stadig påminnelse, og prøver så godt jeg kan å minne mine nærmeste og mine kjære på at jeg er glad i dem. Nei, jeg er ikke spesielt flink til det, men sånn innimellom kommer jeg på det. Ja, det er flott å vise folk ekstra oppmerksomhet rundt spesielle dager, høytider osv, men ingenting slår et ekte ”jeg er glad i deg” mandags morgen når du så vidt kan åpne gluggene. Eller onsdagskveld når ukens stress begynner å merkes på kroppen.

”I have no gift to bring, that’s fit to give a King”
Men det jeg har, det skal jeg gi deg. Og det vil jeg gi til alle rundt meg. Jeg kan ikke forandre så fryktelig mye, men jeg har noe å gi likevel. Om jeg kan tenne et lys i noen sitt hjerte, om jeg kan gjøre noen sin dag litt lysere, om jeg kan hjelpe noen, om enn så bare litt. Det er på tide å slutte å se, det er på tide å handle. Gjøre det du kan gjøre, si det du kan si. Tilgi dem du kan tilgi. Vi er rett og slett meningsløse uten hverandre. Men så lenge vi er her alle sammen, så vil du alltid ha en mening, du vil alltid ha et oppdrag, alltid en mening med deg. Alltid noen som trenger deg. Alltid noe du kan gi.
Gud Jul!
- det handler bare om å gjøre det du kan -
Abonner på:
Innlegg (Atom)