fredag 26. september 2008

La det øse

Ute regner det.. Å våkne til noe som minner om lyden av en elv, når det ikke pleier å være noe som minner om en elv ute, det er ikke et bra tegn. Det er mye vann som kommer ned fra oven i dag. Det fikk meg til å tenke på et dikt kusinen min skrev i minneboka mi når jeg var yngre. Det får nesten været til å bli koselig. =)

La det øse
La det pøse
La det bare hølje ned
For vi kan ikke
Nei, vi kan ikke
Bli bløtere enn vi er

I dag er dagen for varme klær, paraplyer, kakao, ullsokker, strikketøy og gode venner. Eneste jeg mangler er varme klær og paraply. Jeg blir rett og slett nødt å hente mer klær hjemme. Jeg var tydeligvis i sommermodus når jeg pakket. Nå er klokken straks halv ni og det er tid for frokost og siste økt med lederskolen. Det har vært mye, det har vært langt og det har vært utrolig interessant.

Det er jo litt deilig at det øser såpass ute.., så får jeg i alle fall ikke hjemlengsel!

søndag 21. september 2008

Et brev fra Mosjøen.

Det her er dedikert til alle hjemme som lurer på hvordan Christina klarer seg i nord.

I går var det faktisk akkurat en måned siden jeg kom hit. På en måte føles det ut til å stemme, jeg mener, det har skjedd MYE, så såpass lenge burde det være liksom, på den annen side har tida gått så fort at det ikke føles som mer en noen uker.. det er det jo for så vidt ikke heller, det er jo bare fire uker..høres mye lengre ut med en måned. Sånn egentlig. DIGRESJON! Og så var vi på vei tilbake til det som egentlig skulle fortelles her.

Jeg har det fantastisk bra her på Sandvik, folka som er her er bare heilt utrolig digg. Jeg nyter hvert øyeblikk. Maten er god, ”skoledagen” er digg. Jeg nyter rett og slett livet. Jeg savner jo åffkårs hjemme og.. jeg er ikke helt kald av meg, jeg hører masse bra fra J2u og blir super glad for det jeg hører, gi meg mer info! Jeg vil fremdeles vær en del av greia hjemme…
Mamma og pappa.., jeg vet jeg ikke er sånn direkte flink til å gi lyd fra meg.. Men jeg er super glad i dere <3 Det var utrolig herlig at dere tok dere tid til å bli med meg opp her første helga. Slekta; Bergen var fantastisk!

Ja…Jeg vet ikke helt hva ellers som er å si jeg..?
Em..
Altså..

Jo! I dag hadde vi møte i Mo, det var digg^^ Gjengen her er så flinke å synge alle sammen! Så det er rett og slett en fryd å synge i lag med dem! Skikkelig digg. Alle gjør faktisk sitt beste, her er ingen sånne negative sjeler, vanvittig herlig. Ellers så er vi veldig mye på Betel i Mosjøen, utrolig herlig ungdomsgjeng der=) Digger dem^^ Så har vi et opplegg her oppe som vi kaller for ”Sandvik Live”. Her er mer enn nok å gjøre.
Jeg gir det skylden for at jeg er så utrolig dårlig på å gi oppdateringer. XD

Utrolig nok så rekker faktisk folk å strikke mye og… Bare for å ha nevnt det liksom.

Ellers så tror jeg du finner mye bedre ut hvordan det er her om du tar turen…
Det koster 120,- for dagen med mat, overnatting, dusj og digge folk..om du overlever å bo hos meg^^, Så det er jo digg:D (jeg mener på at det var dagen ja…) SÅ ring meg..! Kom en tur! Send ei melding..Eller et brev! Det hadde vært så digg med brev!
Thomas får alltid post…. Jeg har fått bare sånn litt.. :’( :p

Digger dere!
-Christina

søndag 7. september 2008

Kaoset som er meg

Det er så evig lenge siden jeg har satt meg ned for å skrive. Skrive skikkelig. Latt tankene flyte i et eneste sammensurium, fått dem ned på papiret. Ryddet i kaoset. Kaoset som gjør det umulig å bestemme seg for noe som helst, umulig å oppdage forandringen før du står midt i det, umulig å lese andre. Umulig å tenke mindre enn 14000 tanker. Umulig å skrive bare en plass av gangen, umulig å følge linjene. Umulig å tenke klart. Ulevd fremtid og ukjent fortid. Kaoset som er meg. Kaoset som egentlig ikke er så kaotisk.

Det er så lenge siden jeg har latt tankene og kaoset bli til lovprisning av en som _alltid_ vet og alltid har kontroll. Det er så lenge siden jeg gikk inn i ørkenen, det er så lenge siden jeg lot hjertet bli knust for andres drømmer, andres planer, andres fremtid, andres knuste hjerter og knuste drømmer. Jeg vil drømme stort, større, størst!

Jeg vil være hjemme, hjemme sammen med dem jeg er glad i, jeg vil være der for vennene mine. Sitte med dem, i stillhet og kikke i taket. Lytte. Jeg vil være her. Med dem jeg er glad i. Jeg vil nærmere Gud, jeg vil vite at jeg er på rett plass. Jeg vil se den ukjente fremtiden. Jeg vil drømme igjen. Jeg vil drømme så høyt, så lenge og så likt Gud at ting blir annerledes. Jeg vil ikke bare få, jeg vil gi ut. Jeg vil ikke bare leve lovsangen når jeg føler for det, timingen er riktig, jeg er perfekt og hjertet står rett plassert. Jeg vil lovsynge hele tiden! Jeg vil leve en eneste stor lovprisning. Jeg vil ut av ørkenen, men så lenge som jeg er her vil jeg søke Deg. Så lenge jeg er her vil jeg gjøre det beste jeg kan gjøre ut av å være i en ørken. For en dag vil det øse. Jeg vil ikke bare få, jeg vil gi. Jeg vil dele. Jeg vil vise verden hvem Du er. Jeg vil kjenne At Gud er nær. For det vet jeg at Du er. Jeg vil søke Deg først, i alt hva jeg gjør. Jeg vil ikke leve bare for meg, mitt og mine. Jeg vil leve for alle de andre.

Jeg vet at det er lett å tenke slik, og skrive slik. Ønske det her. Det er noe helt annet å leve det. Men viljen er der. Hjertet nærmer seg. All of my life, in every season You are still God, I have a reason to sing, I have a reason to worship! Hjelp meg å alltid søke Deg først. I alle ting.