Som forandret alt.
Som ikke varte lenger enn et øyeblikk, men likevel forandret en evighet.
Et hjertetungt sukk.
Og ingenting er som før.
Takk!
tirsdag 27. juli 2010
mandag 26. juli 2010
torsdag 22. juli 2010
mandag 19. juli 2010
lørdag 10. juli 2010
Legacy
Jeg har begynt i ny jobb. Og når man får seg en ny jobb så lærer man stadig nye ting. Nye ting som man forventer å lære. Ting som har med jobben å gjøre, en lærer nye ting om seg selv, som hvor mye man tåler før tålmodigheten gir seg, hvor godt man tåler tidlige morgner eller sene kvelder. Man lærer nye rutiner nye navn og mange logiske ting. Jeg har lært noe jeg ikke trudde jeg skulle lære i den jobben jeg har nå. Jeg har på en måte lært å kjenne min farfar. Farfar døde når jeg var liten og jeg har hørt masse bra om han fra søstrene mine, fra mamma og pappa. Men det er jo bare sånne historier, så er det jo familie, og familie kan ha en tendens til å bare huske og bare fortelle sånne gode ting. Familie har en tendens til å være glad i deg uansett. Og til å synes at du er bra uansett.
Under opplæringa mi jobbet jeg med en kar som skulle av med pensjon. Det viste seg at han hadde jobba flere år med farfar. Han brukte faktisk flere av dagene på å fortelle meg om farfaren min. Jeg kjente jeg blei stolt av å høre på han. For han syns farfar var en bra man. Han var ”en kjempe kar”. Hans minne av min farfar – fra jobbhistorie, var at farfar, han var en bra mann. Han sa faktisk det, at om pappaen min bare ligna litt på han farfar, så var jeg kjempe heldig. Er ikke det noe å være stolt av?
Så, i dag, ganske så ut av det blå, spurte en av dem andre ansatte om ”han Sverre” var farfaren min. Når jeg svarte ja kom neste replikken kjapt. ”han var den beste sjefen jeg noensinne har hatt”.
Tenk det, at han levde HVERDAGEN sin, alle dissa ”vanlige” og ”grå” dagene på en sånn måte at folk virkelig likte han. At dem mange år etter at han var gått bort følte behov for å fortelle barnebarnet hans om hvor bra han var. Det er et forbilde å leve etter. Det er noe å prøve å leve etter. Å ta dem små og vanlige valga på en sånn måte at ikke bare familien din sitte igjen med et godt inntrykk av deg.
La alle dem små valga også peke på Jesus og la det være lett å være seg selv med deg. La det være lett å leve ærlig. Gi folk en kjangs til å huske deg med et smil.
Takk Farfar for at jeg får lov å være stolt av deg. Selv om jeg ikke husker så mye av deg selv.
(see you soon!)
fredag 9. juli 2010
Glede vs. Lykke
Sitat kalender = Lurt!
"Vet du forskjellen på glede og lykke?
Lykke avhenger av hva som skjer omkring oss. Mens ekte glede bare bobler opp på innsiden og er konstant, på tross av omstendighetene."
Det er sant!
Veldig sant. Det er derfor det er mulig å kjenne på glede, selv når noe trist føles større. For gleden er der alltid. Om du lar den. ”Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!” Fil 4,4
Hva syns du? Skal vi glede oss i lag? Skal vi la alle ting forsvinne litt, mens vi fokusrer på alt det vi kan glede oss over. Skal vi gå mot strømmen og lage vår egen sti? Skal vi velge en litt annen enn alle de andre? Skal vi møte motstand med smil? Kanskje vi skal velge å legge bort sinne og rådløshet. Feste blikket på det som er fast. Glede oss. Rett og slett glede oss.
onsdag 7. juli 2010
søndag 4. juli 2010
Honest to the bone.
Det er egentlig det som er det beste med hele greia. Den at det aldri trengs noe mer en ærlighet. At det ikke er vits i å være noe annet enn helt ærlig. Hele tiden. Fordi Han allerede vet alt og elsker deg likevel. Fordi det spiller ingen rolle hvor mange ganger du driter deg ut på samme greia, det handler bare om at du er elsket og at du lar Ham elske deg.
Å bli en kristen, å ta imot Jesus det gjør ikke livet ditt lettere, sånn egentlig. Du må fremdeles leve livet ditt. Du må fremdeles være med andre mennesker. Du vil fremdeles møte tøffe tider. Oppleve år og dager som du egentlig skulle ønske du kunne slette helt. For sånn er livet her. Men clue er at du ikke gjør livet alene. Du får ikke magiske krefter som feier bort alle problem og tar bort all motstand. Ofte kan livet virke nesten verre etter på. Men du får kraft til å klare det. Du slipper å slite alene. Du har plutselig noen som faktisk kjenner deg 100%, innsiden og ut. Alle dine tanker og alle dine drømmer. En som kjenner deg bedre enn du gjør selv. Og likevel alltid elsker deg. Det er trikset. Det er hemmeligheten med livet. Det er nøkkelen. Fra nå og for alltid elsket. Uansett. Nothing you can do ’cause I’m stuck like glue to my God.
Det er ikke mer å si. Jeg elsker livet. Fordi at når det er tøft, når ting er vanskelig, når du angrer hvert eneste valg du har gjort, så er Han der. Så elsker Han meg. Så lar Han meg være full av feil og mangler, bare fordi Han er mer enn god nok. Han elsker meg slik jeg er. 100%, likevel for mye til å la meg være sånn. Konstant forandring.
Når jeg angrer alt, eller når jeg ikke angrer noe. Så går Han livet med meg. Takk Jesus. Det er alt jeg trenger.
søndag 27. juni 2010
All for Love
A father gave.
”For så har Gud elsker verden, at Han gav sin Sønn den eneste, for at hver den som tror på Ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.” John 3;16
For de aller fleste av oss er kjærlighet et valg. Det er ikke noe som bare skjer. Forelskelse kan skje. Men kjærlighet, det er et valg. Kjærlighet er noe du må velge. Kjærlighet velger du hver dag, hele livet. Om og om igjen. Men for Gud er det ikke et valg. Gud klarer ikke la være. Det er det som er Gud, Gud i et nøtteskall. Han er kjærlighet. Han klarer ikke la være å elske DEG!
”Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.” 1 john 4:8
Som folk flest roter jeg til ting. Som folk flest er ikke kristne perfekte, som folk flest er menigheter alltid fulle av feil og mangler. Som folk flest hender det at vi glemmer hva som er vårt mål og lager oss våre egne mål. Jeg er redd for at om du velger å stole bare på meg, eller setter din lit bare til mennesker, så vil vi skuffe deg. Absolutt ikke alltid med vilje. I alle fall ikke for mitt vedkommende. Men likevel så tror jeg at jeg er annerledes. Jeg tror at når jeg tilbringer tid med Gud, så vil jeg merkes av Hans natur. Når jeg henger med tidenes kuleste dude (Jesus for dere som ikke leser ”mellom” linjene;P) så blir jeg mer lik Ham. Jeg blir fremdeles ikke perfekt, men noe av Ham vil skinne gjennom hos meg. Av og til, så føler jeg meg litt opp ned i forhold til resten av verden.
”Se hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og idet er vi. Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke har kjent Ham.” 1 john 3:1
Men kanskje det ikke er så dumt?
Kanskje man burde være forandret når noen har vist deg en slik kjærlighet? Når noen har vist deg kjærlighet som varer, som aldri tar slutt. Som er tålmodig, som tilgir. Er konstant.
”Kjærligheten faller aldri bort” 1 kor 13:8
Jeg vet at det her ikke er et ryddig innlegg. Jeg vet at her er mye som kanskje burde klippes bort. Men jeg håper likevel at poenget mitt vil komme frem. At jeg ikke står i veien for det som skal bli sagt. DU ER ELSKET! Så Uendelig HØYT elsket! Av en som vet hvordan det er å bli sviktet av sine nærmeste (Matt 26:14, Matt26:69-75),en som vet hvordan det er å bli mobbet (Matt27:-30), en som vet hvordan det er å ha enorme smerter (John19), En som vet hvordan det er å møte prøvelser, en som har levd livet før deg. En som har gjort alt dette, for deg.
For only Love could make a way
”For alle har syndet og mangler Guds herlighet” 1Rom 3:23
For alle lovbrudd må noen ta straffen. Gud fant en løsning, han fant en som var uten skyld, en som var perfekt, som kunne leve livet som menneske uten å feile. Han fant en som var villig til å gå hele veien for deg.
”Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner” John 15:13
Han fant en som alltid strekker til der vi ikke er nok i oss selv. Han fant det perfekte offerlammet. (Og grunnen til at vi kaller ham det er et helt eget studium)
Gud elsker deg. Og han vil ha noe med deg å gjøre. Han bryr seg om alle detaljene i livet ditt, og han bryr seg om de store tingene. Han har alltid mer enn nok tid til deg. (Han kan på en måte alltids lage mer, jeg mener, siden han står bak det hele..)
All For Love
A Father gave
”Fordi du er dyrebar i mine øyner, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg” Jesaja 43:4
”For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.” Jeremia 29:11
”Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (…)”Rom. 8: 1
” Og vi har lært kjærligheten å kjenne og kommet til tro på kjærligheten, den som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud blir i Ham.” 1 Johannes 4:16
”Har jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig! Vær ikke redd og bli ikke forferdet, for Herren din Gud skal være med deg overalt hvor du går!” Josva 1:9
” Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av min hånd. Min far, som har gitt dem til meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd.” Johannes 10: 28-29
Never Let Go - David Crowder Band
All for Love - Hillsong United
How He Loves Us (JohnMarkMcMillan) - David Crowder Band
torsdag 17. juni 2010
Frihet til å gå på vannet
La oss si at du er frelst, satt fri. Virkelig fri. Litt som Israels folket, du er på vei ut av Egypt. Du har satt nesa mot løftes landet. Du er klar for å nå drømmen din. Men hva skjer når du har vært i lenker så lenge, hva skjer når du plutselig blir satt fri? Veggene, låsene, murene, taket, alt som har holdt deg fast er løsnet, det er borte, du er fri, hva gjør du?
Jeg vet hva Israels folket gjorde. De beholdt tankegangen til en som var fanget. De beholdt vanene, de beholdt holdningen. Resultatet? Istedenfor en tur på 30dager gjennom ørkenen fikk de en tur på 40 år. Det er STOR forskjell på 30dager og 40år.. er det ikke?
Ørkenen var ikke kjedelig, den var ikke meningsløs, den var ikke mirakel fri. De fikk mat fra himmelen hver dag. Klærne og skoene deres ble ikke slitt mens de var i ørkenen. Gang på gang så de mirakler for å få kjøtt og vann. Men var den nødvendig? Ikke viss folket hadde vært klart. Var det dét Gud hadde tenkt for dem? Nei.
Likevel, det kom mye bra ut av det og. Mye visdom, mye kunnskap, og forandring av hjerter. Av og til så trenger vi en 30dagers ørken. Vi trenger den, fordi det ikke er meningen vi skal komme oss gjennom den uten å bli forandret. Den skal forandre deg, du skal ikke være den samme før og etter. Lys skal gå opp for deg, sannheter skal lære deg og ta i bruk friheten din. Du skal lære deg ansvaret som følger med en slik frihet. Jeg tror at vi alle skal møte tøffere perioder, vi skal oppleve ting som sliter oss, vi skal oppleve noe som forandrer oss, vi må gjennom en liten ørken, det er det du gjør mens du er i ørkenen som bestemmer hvor lenge du blir der og hvilken versjon av deg som går ut. Det er lett å velge riktig, det er lett å gjøre de kloke valgene når du er i korte tøyler, eller lette omgivelser, det er når friheten blir større og livet føles vanskeligere at valgene blir vanskeligere å ta. Det er da det er viktig å ta seg tid til å søke Ham først. Til å begynne å gå på vannet. Det er da du er med å forme hvem du vil bli. Med frihet følger ansvar.
Det koster meg ingenting å bli frelst, friheten har jeg fått uten å betale et rødt øre, billetten til himmelen er godt plassert i lomma. Den er bankers. Ingen problem, ingen betaling. Det som derimot koster, og ofte koster meg mer enn jeg skulle ønske, men åh! Som det er verdt det(!), det er å være en etterfølger, å være en disippel. Å være en som ikke bare lever og har billetten i lomma, men være en som vil velge Jesus først, en som har lyst å gi livet sitt tilbake. Jesus døde for meg, jeg har lyst å leve for Ham. Det er ikke alltid så enkelt, men der fallet er stort er nåden større. Der jeg er svak, der kan Han bruke sin styrke, for i min svakhet kan Hans styrke skinne. Og i mine feil er Han fullkommen, i mine mangler har Han alt. I min håpløshet er Han håp. I sin død gir Han liv, og det i overflod! I min utrygghet er han trygg. Når jeg er naturlig er Han supernaturlig! Det er godt. Alt jeg trenger å gjøre er å gå, sette ut foten, tro, stole på Ham, la Hans løfter holde min fot PÅ vannet. Frihet til å stole helt på Ham, frihet til å ta de tøffe valgene. Frihet til å gå mot strømmen, frihet til å gå på vannet.
Jeg vet hva Israels folket gjorde. De beholdt tankegangen til en som var fanget. De beholdt vanene, de beholdt holdningen. Resultatet? Istedenfor en tur på 30dager gjennom ørkenen fikk de en tur på 40 år. Det er STOR forskjell på 30dager og 40år.. er det ikke?
Ørkenen var ikke kjedelig, den var ikke meningsløs, den var ikke mirakel fri. De fikk mat fra himmelen hver dag. Klærne og skoene deres ble ikke slitt mens de var i ørkenen. Gang på gang så de mirakler for å få kjøtt og vann. Men var den nødvendig? Ikke viss folket hadde vært klart. Var det dét Gud hadde tenkt for dem? Nei.
Likevel, det kom mye bra ut av det og. Mye visdom, mye kunnskap, og forandring av hjerter. Av og til så trenger vi en 30dagers ørken. Vi trenger den, fordi det ikke er meningen vi skal komme oss gjennom den uten å bli forandret. Den skal forandre deg, du skal ikke være den samme før og etter. Lys skal gå opp for deg, sannheter skal lære deg og ta i bruk friheten din. Du skal lære deg ansvaret som følger med en slik frihet. Jeg tror at vi alle skal møte tøffere perioder, vi skal oppleve ting som sliter oss, vi skal oppleve noe som forandrer oss, vi må gjennom en liten ørken, det er det du gjør mens du er i ørkenen som bestemmer hvor lenge du blir der og hvilken versjon av deg som går ut. Det er lett å velge riktig, det er lett å gjøre de kloke valgene når du er i korte tøyler, eller lette omgivelser, det er når friheten blir større og livet føles vanskeligere at valgene blir vanskeligere å ta. Det er da det er viktig å ta seg tid til å søke Ham først. Til å begynne å gå på vannet. Det er da du er med å forme hvem du vil bli. Med frihet følger ansvar.
Det koster meg ingenting å bli frelst, friheten har jeg fått uten å betale et rødt øre, billetten til himmelen er godt plassert i lomma. Den er bankers. Ingen problem, ingen betaling. Det som derimot koster, og ofte koster meg mer enn jeg skulle ønske, men åh! Som det er verdt det(!), det er å være en etterfølger, å være en disippel. Å være en som ikke bare lever og har billetten i lomma, men være en som vil velge Jesus først, en som har lyst å gi livet sitt tilbake. Jesus døde for meg, jeg har lyst å leve for Ham. Det er ikke alltid så enkelt, men der fallet er stort er nåden større. Der jeg er svak, der kan Han bruke sin styrke, for i min svakhet kan Hans styrke skinne. Og i mine feil er Han fullkommen, i mine mangler har Han alt. I min håpløshet er Han håp. I sin død gir Han liv, og det i overflod! I min utrygghet er han trygg. Når jeg er naturlig er Han supernaturlig! Det er godt. Alt jeg trenger å gjøre er å gå, sette ut foten, tro, stole på Ham, la Hans løfter holde min fot PÅ vannet. Frihet til å stole helt på Ham, frihet til å ta de tøffe valgene. Frihet til å gå mot strømmen, frihet til å gå på vannet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)