lørdag 20. februar 2010
Tidenes herligste...
torsdag 18. februar 2010
onsdag 17. februar 2010
How come it’s so easy to slip away?
Har du tenkt over det? Alle folkene som tar snarvisitter innom livet ditt’? Alle de som kommer, er viktige og forsvinner ut igjen. Det er sprøtt. Noen er ikke viktige så lenge, noen er viktige lenge, noen blir igjen lenge i hodet, andre forsvinner med en gang. Likevel så har alle sammen vært med på å forme deg.
Jeg fant igjen er brev i dag. Fra ei på et team i 2006. Herlig å lese, men jeg klarer ikke huske hvem hun var. Likevel er jeg sikker på at hun betydde noe. Det ser i alle fall ut sånn der.
Og der er så mange flere slike. Selv om jeg ikke holder kontakten med alle disse herlige menneskene, så har de betydd mye for meg og på en eller annen måte så betyr de fremdeles mye. For jeg er meg, på grunn av alle disse herlige menneskene som på så mange forskjellige måter har gjort meg til meg.
Så selv om dere muligens ikke er i mitt liv lenger, 1000takk for at dere tok turen innom.
mandag 15. februar 2010
What do you do when your dreams come true?
Christina Elisa
søndag 14. februar 2010
I am Loved, so that I can Love
- Christina Elisa
søndag 7. februar 2010
torsdag 4. februar 2010
If you’re going to give up, then make sure you give it up to the right one.

Det er kjempe lov å ha det helt nydelig også. Det er kjempe lov å være evig optimist. Alltid ha et smil på lur. Alltid se lyst på ting.
Det er lov å lengte hjem til himmelen. Det er lov å ha det skikkelig kjipt, men likevel være glad. Regnbuevær er ikke så dumt. Det er lov å ha en fortid. Alle har jo en. Alle har vi noe vi skulle ønske vi ikke hadde. Alle har vi noe vi angrer på. Tør du innrømme det for deg selv? Tør du la deg selv være uperfekt? Tør du la fasaden falle? Tør du være ekte?

Jeg smiler, jeg ler, jeg elsker livet. Jeg digger det. Jeg elsker folka. Jeg elsker at ting går bra. Jeg digger at Gud er så tydelig til stede, selv når ingen andre ser det. Jeg elsker at Han er en så fantastisk stor del av livet mitt. Jeg digger at Han blir en større del av det. Jeg elsker Hans ubetingede og grenseløse kjærlighet. Jeg elsker at Han lar meg være meg. Jeg elsker at Han er sterk i mine svakheter. Jeg elsker at Han lar meg ha det fælt, at Han lar meg gå selv, så langt som jeg klarer. Jeg digger at Han bare er der. Jeg elsker at Han ikke tvinger seg på, men venter tålmodig på at jeg skal huske å spørre om hjelp. Jeg elsker at selv når jeg har det kjipt, så stoler jeg 100% på Ham. Jeg elsker å se tilbake, bare for å se hvor langt jeg er kommet. Få se at jeg faktisk har vokst, at jeg har fått et nærmere forhold til Han. At jeg har blitt tryggere på Hans løfter. Jeg digger at jeg kan se at Han har vært der. HELE tiden. Det er sykt digg det! Jeg elsker at når jeg vil gi opp, så kan jeg gjøre det! Rett opp til Ham. Kaste det fra meg, så hardt og så langt jeg bare kan.
Jeg digger at min fortid ikke har noe å si. Jeg digger det. Hele livet. Med alt det innebærer. Med harde fall, lang tid å reise seg. Når jeg så vidt klarer å holde hodet over vann. Det er likevel så verdt det! Det kan godt hende livet er tøft, og livet kan være tøft lenge det. Mye lenger enn en skulle tro, men en eller annen gang så snur det. I will soar with you above the storm! Det betyr ikke at stormen aldri kommer, eller at du aldri vil føle den på kroppen. Stormer kommer. Det betyr bare at du kan la den rase, bare hold hodet over vann, fest blikket oppover og hold fast.Jeg har ikke et perfekt liv. Kommer aldri til å få et perfekt liv. Har aldri vært særlig glad i glansbilder.
Og hva er vell fineværsdagene verdt om vi ikke har en storm å sammenligne dem med?

Jeg mener forresten at Jesus er han du skal gi opp til.
onsdag 3. februar 2010
That's not my name
Vi har Team Compass på besøk for tida, utrolig herlig gjeng. Nice gjeng med folk, som gjør en veldig, veldig bra jobb. Digga dem allerede. :D Dem hadde seminar med oss i dag om identitet. Og dem spurte et herlig spørsmål, som har blitt stilt tusen ganger før, men aldri kan bli stilt nok.
Hvem er du?
Jeg er Christina Elisa.
Før ville jeg svart navnet mitt, men jeg har jo skifta navn, så da kan jo ikke identiteten min være i navnet mitt. For jeg føler jo ikke at hvem jeg er har skiftet noe. Jeg er fremdeles meg, selv om jeg ikke er bare Christina lenger, men Christina Elisa. Så hvem i huleste er Christina?
Jeg vet det er meg. Og jeg er egentlig ganske så sikker på hvem jeg er, men hvordan svarer man på det spørsmålet? Jeg kan jo si at jeg er Kristen, jeg er ganske så bli og glad, men som alle andre har jeg det ikke alltid bra, jeg liker å synge, jeg elsker musikk, jeg synes det er gøy med bilder, jeg liker å være kreativ, jeg prater mye og fort. Jeg er av og til veldig random. Men vet du egentlig hvem jeg er nå?
Nei.. Egentlig, så burde vell svaret være – nei vet du, det tar litt lang tid å svare på, så har du lyst å henge med meg de neste årene? For jeg er hellig overbevist om at det tar litt tid å finne ut hvem jeg er. Jeg mener, jeg har så langt brukt 20 år på det. Så om du tror du skal fatte det på 5 minutter ønsker jeg deg lykke til. Men du er som sagt hjertelig velkommen til å henge med meg.
Og for dem som lurer, så er her forklaringene på navnet mitt;
Christina:
kristen, av det greske christos = Kristus, betyr egentlig 'salvet til konge'
tilhenger av Kristus
Elisa
Gud er fullkommen
(Jeg viste ikke betydningen av navnet når jeg tok det, me er veldig fornøyd med valget ser jeg:P)
Og sånn ellers så skjer det mye for tida, vi har jobba studio, så jeg har endelig fått spilt inn Still, de som vil ha den får spørre., Det føles ikke så alt for kaldt med -25, i alle fall ikke rett etter storm, Compass er herlige, dagene er lysere og året er faktisk snart over..sykt…
Det her ble en lettere blandet blogg, men sånn fungerer hodet for tiden, så da blir det sånn her og..:)
Kos dere med musikkvideoen til Compass:
fredag 29. januar 2010
Travle uker = herlige uker
MusikkLinja (er her og jeg)
BarneOgUngdomsArbeidLinja (er her og jeg;p)
PromoSandvik 10/11 (hele skolen)


