Nå begynne det rett og slett å bli ei stund siden sist det kom noe lurt her. Må bare beklage, men livet har ikke akkurat vært kjedelig i det siste.. Eller internett fylt … :P Så i alle fall..here we og. (<- sånn som skjer når du lar word jobbe ukritisk. Og herved har word skylden for resten av skriveleifene.. ) btw. for de som ikke tok den. Det skulle stå: "Here we go"..
Etter Sørlands- og vestlandsturneen vår var vi hjemme i Mosjøen 1 natt, pakket om og dro vider til Hemavann i Sverige. Der stod vi på ski, spiste masse gøyal mat og spil
te Alias, Game of Life, poker, drakk bonaqua med pæresmak (=nam), handla
5liter poppcorn (også namnam). Og mye gøy. Det var seriøst en veldig bra ski plass. Vi bodde på en plass som hete for SMU Fjelgård. Veldig deilig, var bare å sette skia på beina og renne ned til bakken=) Vi lå liksom midt i heile systemet. Veldig deilig. Anbefales å ta seg en tur dit altså=).
Så var vi hjemme en uke før vi satte nesa mot nord. Og var klar for 2499km med kjøring… Her er reiseruta: Mosjøen – Gällivare – Kautokeino – Alta – Tromsø
– Sortland – Leknes – Bodø – Mosjøen. Litt av en tur. Første plassen var bare en overnatting, men der fikk vi virkelig prøve noe nytt. 32 minus. Det har diverse bivirkninger. Som om at alt i bagasjen din som ikke er parfyme(for den inneholder alkohol..) fryser. Litt vanskelig å dusje når du ikke kan dusje fordi sjampoen din er bunnfryst, og deon din, linsene dine, linsevesken, tannkremmen og diverse er fryst. Spennende=) Og snørret i nesen fryser hver gang du puster inn..spennende;P Tok ganske lang tid å kjøre i sverige. Men der fikk vi jo tak i mer pærevann, så det var bra. (Det er faktisk utrolig godt, så viss noen er i Sverige så ønsker jeg meg det!) Så var vi innom Finland. Stoppa akkurat lenge nok til at vi har vært der, handla til og med. På en eller annen overprisa butikk, men da har vi i alle fall vært der.
Så var det videre, over grensa og til Norge. Herlig. Vi merket fort at vi var tilbake i Nord Norge. Hvordan? Telehiv. Telehiv i en mengde som en ”søring” aldri kan forstå. Med mindre ”søringen” faktisk har kjørt i nord. Anbefales..det er liksom en slags evig, lang berg og ristebane. Vi kom jo etter hvert frem til Kautokeino. (riktig nok noe mer ristet…) Så der stoppet vi, for man kan ikke bare ha kjørt gjennom Kautokeino, hvor kult er
det ikke å ha vært der liksom? Så der stoppet vi. Og en merkelig ny sykdom tok tak i gjengen vår. Sykdommen gav utslag i dette ordet; ”same”. Det virket plutselig som om alle (da selvfølgelig uten om Onkel Frank) følte en veldig trang til å si det ordet, så mange ganger man bare kunne. Der var flere bar ting med Kautokeino, for uten om mange minusgrader var der også en liten
kaffebar som rett og slett hadde den beste kakaoen jeg noensinne har smakt. Inne på den baren fikk vi også møte en venninne av Janne som bodde der. Til alles overraskelse snakket hun østlending. En østlending som helt frivillig hadde flyttet til Kautokeino. Utrolig, men tydeligvis sant. Etter litt mat, masse prat, do pause og sånt, kjørte vi videre mot Alta. Med en østlending til i bilen.. Guri…(Heldig for oss, så var hun veldig koselig. :P)
I Alta fikk vi se Betania (dem som fører regnskapet til Sandvik) Filadelfia, hoppbakken til Wirkola og Is hotellet! :D Is hotellet var noe av det kuleste og kaldeste jeg har vært med på. (bilder lenger nede) Jeg var bare så fornøyd med at jeg fikk med meg det. Så var det møte på kvelden. Ganske så herlig det.
Videre kjørte vi til Tromsø. Der var vi med på Lock-in. En veldig herlig menighet med veldig mange herlige folk. Var mye å hente for oss som kom utenfra og. Det var litt deilig, spesielt siden det som oftest bare er vi som gir på turne. Tromsø overraska på mange måter, jeg hadde liksom ikke trodd at jeg skulle få storbyfølelsen i noen som helst by på denne turneen, men det gjorde jeg faktisk i Tromsø. Ikke bare det, men det føltes som å være på Østlandet av flere grunner. Den største var nok at jeg nesten ikke hørte en nordlending, men stort sett bare tilflyttede dialekter. Tromsø er med andre ord virkelig en studentby. Vi hadde ganske mange dager i Tromsø, så en av dagene dro vi på kino og så Slumdog Millionare. En veldig bra film, den anbefales å se. Virkelig. Så kjørte vi videre til Sortland, eller… Rettere sakt. Vi prøvde. På veien mot sortland bestemte plutselig hjullageret på høyre fremhjul seg for og ikke virke. Så da ble det rutebuss videre til Sortland. Egentlig heilt greit dJ Forandring fryder.
Når vi kom frem til Sortland ventet Harald og Rakel. Med kjempe god mat. Beste fiskemiddagen jeg har spist på lenge. For et hjem. Veldig koselig, følte meg faktisk ganske så hjemme der. Det var jo staselig. Og ellers så fikk vi et lite problem på sortland, for henger og alt av utstyr var med Busserulle på reparasjon. Så da ble det alternativt opplegg med skolekor og sang. Blei faktisk veldig bra. Fikk snakka med ungdommene som var der etterpå. På mange måter tror jeg nesten at det var litt lurt å kjøre et annet opplegg. (Her ifra og fra Lofoten mangler jeg bilder. Rett og slett fordi eos'en var i minibussen..)
Så bar det videre til Leknes. Og sjelden har jeg sett Maria og Agneta så gla og fornøyd. Jeg og Janne fikk bo hos Linn. Det var utrolig koselig. Dyne istedenfor sovepose, dusj, rene hånduker, godt selskap. Herlig! Og ikke minst: nydelig god frokost som resulterte i en matpakke jeg faktisk spiste. Deilig. =) Det er mye å se i Lofoten. Først så syns jeg egentlig ikke det, for jeg mener, jeg har sett fjell før. Til og med sånne fjell. Men likevel. Når vi dro ut på ”Å” (som forresten er et utrolig gøy navn på et sted) så måtte jeg bare trekke det tilbake. Den plassen var nydelig. Rett og slett. Jeg vil tilbake dit. Gjerne på sommeren og. Men å kunne se solen gå ned i vannet, midt blant alle de mektige og snødekte fjellene, det var virkelig en opplevelse. Vi var innom en glassblåser, en keramiker og en smed og. Personlig syns jeg egentlig at besøke hos smeden var kjekkest, men det var dyktige folk alle tre. Veldig dyktige. Neste gang skal jeg ha med meg penger, så jeg får kjøpt noe og. Greit nok at det er dyrt, men så er det verdt det og. Kunst er kunst. På Leknes skortet det heller ikke på å være sosial. Først hadde vi en kveld hos Maria, og Hilde er fremdeles en veldig dyktig kok. Da var vi bare klassen og Familien Håberg pluss Lin. Veldig koselig:) Ble ikke en så alt for sen kveld der, siden vi skulle opp dagen etter. For da skulle vi ha skolelaget på den videregående skolen. Var kjekt det og. Rakk til og med å stikke innom Leknes sin kaffe bar først. Et veldig koselig lite sted, der vi måtte kose oss så fort vi bare kunne, sånn at vi rakk skolelaget. :P Så var det å komme seg tilbake så vi fikk rigget og gjort oss klar til Pluss. Var faktisk ganske kjekt å virkelig få se hvor Maria har gjort av seg i det siste, få hilst på folkene hennes. Se hvordan ting er der oppe. Og ting var bra. I alle fall så jeg kunne se. En bra gjeng med ungdommer. Skikkelig koselige folk som var lett å komme i prat med. Og sånt er alltid kjekt. :)
Den natten var det pakking som skulle skje, for tidelig, og jeg mener tidelig, skulle vi kjøre av gårde for å rekke båten til Bodø. Mirakuløst nok kom faktisk både jeg og Janne oss ut av senga. Vi kan viss vi vil Janne! Det som var så ufattelig deilig med fergen var at steden for 6(?) timer med en ristete busstur ble det 4timer med soving. I alle fall for meg. Jeg tok jo bare ne reisesyketablett (eller komapille som jeg har begynt å kalle dem) så er jo jeg borte de neste fire timene uansett. Gikk ganske raskt unna de timene der. I Bodø besøkte vi Bykirken. En ganske nystartet pinsemenighet, faktisk så er det en sammenslåing av to nystartede menigheter. Syns det er så kult når kristne klarer å samle seg istedenfor å splitte seg. Det var en herlig menighet, jeg følte meg skikkelig velkommen. Folket i menigheten sendte oss derifra mer velsignet enn vi var når vi kom. Veldig etterlengtet og veldig herlig.
Nå sitter jeg på senga mi i Mosjøen. Skal snart til å skape fred og orden på rommet mitt. Putte deler av det i en liten koffert. Si ha det bra til alle de andre. Kjøre Agneta til toget i natt. Kjøre meg selv til toget i morgen natt. Harry er god å ha. Så får jeg prøvd å være her helt alene. Spennende. Ålesund, nå er jeg snart hjemme!
Idag er det blåsbortvær og pakkemodus. En ganske så fasinerende mix. Jeg syns faktisk det var direkte skummelt å gå over plassen i dag. Som Stein Arve sa var det direkte breath taking...Og heller umulig å gå rett frem.. Men ellers er det jo neeeeeeeesten koselig å høre på vinden:P Får meg til å tenke på Ole Brum og Nasse Nøff..Om ikke anna bra er posetivt;)
(e har kjøpt ny veske, å neglane passa til den..)
(Jarle lærer barna musikalen sin..Dem va kjempe flink, å det va utrolig lærerikt:D)
(Janne, som satte seg med meg på toget, hjalp meg via telfon og var en fantastisk herlig togreise person!)
(Meg..glad for å få lov å sitte på...)
(Christina og Stein Arve på biltur..!:D)
