”Nå har vi vaska gulvet og vi har..”

Skura stola, vaska karma, gardinstenger, skapdører, oppe på skap, innimellom skap, oppe på tavla, under tavla og før vi setter oss for å hvile og puste ut ei stund skal jeg skrive det her, spise lunsj, gjør kjøkken tjenesten og vaske rommet. (ja, jeg vet at alt kom i ei evig lang setning, men jeg tenkte at da blei det ca like langt og tungt å lese som det var å vaske. Smart, ikke sant?)

Og ellers så har jula uten tvil kommet til Sandvik. Temperaturen har vært nede og sniffet på -20 men heldig vis har den krøpet tilbake til over streken igjen. (Det sir vi som ikke har bil og må kjøre på 0 føret.) Jeg er forresten evig takknemlig for alle dem varme klærne jeg/mamma kjøpte til meg i høstferien. Det har rett og slett vært heilt nødvendig. Det er herlig slitsomt her oppe også før jul. Er så mye som skal gjøres. Og som vi blei enig om i bilen i går kveld; ”Jeg gleder meg til juleferien, for da kommer jeg til å savne dere igjen.” Akkurat nå skal det nemlig bli svææært deilig med andre folk og nye impulser.

Vell… det var en liten mini juleblogg. Så får vi se om det kommer noe mer snart=)
God Jul! (istedenfor *Gud* Jul denne gangen..)

Ps: Plutselig blei jeg, Janne og Agneta sutte opp til å vaske badet og. Så litt sånn småskuffa gikk vi i gang. Men for å si det sånn; sommersanga, bikini og vannkrig = skinnende, latter rent!

”Come, they told me, a new born King to see.”

Så var det desember igjen. Desember med snø, minner, julepynt, julemusikk, mye nytt og mye gammelt. Gammel tradisjon og nye hendelser i skjønn forening. For eksempel er det første gang jeg har vært i proffstudio. Så det var jo litt av en opplevelse. Første gang jeg pynter juletre før Lille Julaften, førstegang jeg ikke er med familien i desember. Men så skal jeg hjem etter hvert, og da, da er det ikke bare litt familie hjemme, nei, da er vi mange som skal samles og feire jul i lag. Fantastisk. Jeg gleder meg mer enn, enn.., enn…ja, jeg gleder meg altså!

”God jul og ta vare på hverandre, for det er så viktig i adventstiden”. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt den oppfordringen før. Men jeg tenker det samme hver gang. Klart er det viktig å ta vare på hverandre i adventstiden, men det er bare 24 dager, hva med resten av året? Det du gjør en gang i året er ikke det som danner deg som person, eller viser de du er glad i at du er glad i dem, det er faktisk litt tvilsomt at de i midten av juni, når det er lenge siden du har fortalt dem eller vist dem at du er glad i dem, plutselig tenker; ”men hun sa det jo i desember, fikk gave og greier også, så da må hun jo fremdeles være veldig glad i meg”. Det stemmer sikkert at du fremdeles er det, men jeg fungerer i alle fall ikke på den måten, jeg trenger stadig påminnelse, og prøver så godt jeg kan å minne mine nærmeste og mine kjære på at jeg er glad i dem. Nei, jeg er ikke spesielt flink til det, men sånn innimellom kommer jeg på det. Ja, det er flott å vise folk ekstra oppmerksomhet rundt spesielle dager, høytider osv, men ingenting slår et ekte ”jeg er glad i deg” mandags morgen når du så vidt kan åpne gluggene. Eller onsdagskveld når ukens stress begynner å merkes på kroppen.

”I have no gift to bring, that’s fit to give a King”
Men det jeg har, det skal jeg gi deg. Og det vil jeg gi til alle rundt meg. Jeg kan ikke forandre så fryktelig mye, men jeg har noe å gi likevel. Om jeg kan tenne et lys i noen sitt hjerte, om jeg kan gjøre noen sin dag litt lysere, om jeg kan hjelpe noen, om enn så bare litt. Det er på tide å slutte å se, det er på tide å handle. Gjøre det du kan gjøre, si det du kan si. Tilgi dem du kan tilgi. Vi er rett og slett meningsløse uten hverandre. Men så lenge vi er her alle sammen, så vil du alltid ha en mening, du vil alltid ha et oppdrag, alltid en mening med deg. Alltid noen som trenger deg. Alltid noe du kan gi.

Gud Jul!
- det handler bare om å gjøre det du kan -

We’re all going to Hell...

Hell i Trønderlagen altså.. Seinere i kveld bare for å se masse dyktige musikere varme opp. Så ska vi etterlate et par stk som ska filme herligheten som skjer seinere på kvelden. Jo da, livet på reisefot er kjekt det. Men det gir lite tid til å skrive ned filosofiske (eller liksom filosofiske) tanker. Så det som kommer ut her er nok ikke særlig gjennomtenkt denne gangen. Ikke særlig bra forfattet og ikke særlig brukervennlig. Men det var jo på tide med et nytt innlegg.

På fredag hadde vi vår siste dag i Ålesund, og vår første fremføring. Så var det rett til volda, så videre til Fræna..=) Jeg digger Fræna Pinsemenighet. =) Finnes ikke herligere plass. (eller.. jo, altså... hjemme er alltid best)

Det er en smule hardt å ikke være hjemme mer en uke av gangen. Rett og slett fordi det er så lett å sette seg inn igjen i livet til de som fortsatt er hjemme. Jeg fikk s mange glimt av ting som kunne vært bedre, folk som trengte noen å prate med. Og ledere som trenger hjelp til å se. Rett og slett fordi det er umulig å se alt. I alle fall når ting skjules så godt som mulig for de lederne som faktisk er hjemme og kunne gjort noe. Jeg er glad i fila. Jeg er glad i greia som vi gjør. Jeg digger at så mange av lederne faktisk tar seg tid til å studere Guds ord, til å tenke over hva de tror på, men jeg skulle ønske vi gjorde det mer. Jeg skulle ønske så mye rart. I mai skal jeg hjem. Hjem til familien min, til menigheten min. Til min perfekte uperfekte tilværelse. Og jeg gleder meg. Jeg kan ikke alt, og jeg kommer trolig til å måtte lære mye mer enda. Men jeg har lært litt og jeg gleder meg til å reise tilbake og kunne være en bedre hjelp for ungdommene hjemme enn jeg var når jeg dro. ”Home is where my heart is” Hjemme er Ålesund<3

”Siden sist”

”Det er lenge siden sist, at jeg satt på en kvist, og pissa ned i hodet på en pensjonist. Og pensjonisten sa, HALLELUJA! Alt det gode kommer ovenifra!”
Jo altså, det er for så vidt ei stund siden sist jeg gjorde det… men det var vell egentlig ikke slike hendelser jeg hadde tenkt å oppdatere dere på. Sånn egentlig tenkte jeg at jeg for en gangs skyld kunne fortelle litt fra livet mitt her oppe..:) Forrige innlegg kom fra kontoret til pappa, hjemme i huset mitt. Å det begynner jo å bli en liten stund siden.. Nå befinner jeg meg altså på rom 4. Som da er plassen hvor puta og dyna mi befinner seg. Veien opp hit fra pappas kontor gikk via Åndalsnes og til Mosjøen med tog. Heldigvis for meg så møtte jeg 2 kjekke(!) gutter på toget, de hadde reist mye lengre enn meg..^^, Thomas og Jimmy er herlig reisefølge=) De er i alle fall herlige å vandre gatelangs med i Trondheim=) Så etter mange timer i de trange setene på toget, i alle fall for meg, for gutta med komfort billetter var det visst hakket bedre..arg, så var vi fremme i Mosjøen.. Der ventet noen late og stille timer.. Og guri så deilig det var når folk begynte å komme! Så utrolig glad for å se dem alle igjen! Herlige, herlige, fantastiske folk. Etter nok en ”lat” dag var skolen i gang igjen, og jeg må ærlig innrømme at her streiker hukommelsen min, det ville mildt sagt være et eventyr om jeg begynte å fortelle hva som skjedde de dagene, det eneste jeg vet med sikkerhet er at vi ikke så lenge etter befant oss i Hamar på PBU. Fantastisk bra! Magnus er fremdeles like bra og høydepunktet var selvfølgelig når han nevnte attactorsken:D Gleden ved å se noen fra NgTeamet og ålesundsgjengen var heller ikke så verst. Opplegge der nede var nydelig bra. Det beste var selvfølgelig at min ellers så single tilværelse tok slutt… :D *glede*
Så var nesa mi på vei opp igjen til Mosjøen, hakket lykkeligere enn før, og visstnok ganske så trøtte underveis. Det var det tydeligvis ikke bare jeg som var. For når vi entret Trøndelagen klarte vi faktisk å glemme Kimmi…Kimmi har forresten fått seg øredobb i leppa i dag.. Ring og gratuler ham!

Ellers så er ”friåret” mitt sikkert noe av det mest slitsomme jeg noensinne har vært med på. For de av dere som har vært med å jobbet før høst’0’ konferansene våre…. Det er hverdagen her.. Men det er ganske så deilig. Sånn egentlig..:) Kulden er ikke så deilig, veldig mange tusen takk for Devold klærne mamma! De er flittig brukt! Å ha feber og koreografere dans er heller ikke direkte deilig. Men det er veldig gøy å se resultatet underveis..:)

Ålright.. jeg begynner å føle at det her bare endte i babbel. Så jeg skal faktisk ta sikte på å gi meg nå. Vil bare si at jeg gleder meg til helga, Get Focused blir bra! Gleder meg til Mandag og Ålesund<3>

(bilder av: Gunhild Bjørnnes - stippen min!)

Viss jeg noen gang har tenkt at Tiden før Jul ikke er hektisk, så skal det til å snu nå..

Jeg satt og kikket på ”googlekalenderen” for å få litt oversikt over hvordan livet mitt blir seende ut før jul. Og Guri meg! Jeg skal bli dyktig på å pakke! Nå er høstferien snart over og jeg er på Sandvik igjen tidlig søndag morgen (søndag den 19). Så skal vi være på skolen i hele to(!) dager, før vi igjen må være pakket og klar for PBU-konferansen i Hamar. (Flere som skal dit?) Så altså, den 23. oktober reiser vi til Hamar og den 27/28 er vi tilbake på skolen, da er vi sikkert ganske så travelt opptatt av å vaske klær… Så den 30. Oktober (ikke mindre enn tre dager etter) setter vi nesa mot Get Focused i Tønsberg (noen som skal dit?) 10/11 er vi hjemme igjen. Så er det på an igjen med vasking av klær og stress. Så den 14. November, ikke mindre enn fire dager etter skal vi på skoletur til Trøndelag, Møre og Romsdal. (Flere enn meg som tenkte over at der ble en dag lenger i mellom turene hver gang?) Da er vi rundt om kring i det område der ca til den 24. November. Så er det på an igjen med vasking av klær og fire dager etter er det Live Camp på Sandvik. Da skal vi ha et kvalitetsopplegg klart… Herlig! Jeg føler det blir litt øving og planlegging når vi er ute på tur… Nå tror jeg at jeg har fått med alt… Jo! Det er juleferie fra den 18. Desember=)

Vell, nå har jeg ramset opp livet mitt fremover…
Sandvik; Jeg gleder meg MASSE til å se alle sammen igjen. Så det skal bli digg å reise opp igjen =)
Hamar; Jeg tror ikke jeg har vært på PBU før..? Men alle som har vært skryter, så jeg tror det skal bli bra, det herlige der er at jeg slipper å gjøre så himla mye, vi skal bare delta =) Pluss at jeg vet det kommer Ålesunds folk. ! Maria<3
Tønsberg: De få jeg kjenner som kommer fra Tønsberg er bra folk. Så det her kan umulig bli dårlig, og jeg har aldri hørt annet enn fantastisk herlige ting fra Get Focused, så det er noe jeg gleder meg MASSE til =)
Trøndelag/Møre Og Romsdal <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Vi skal bo på Brundstad, trenger jeg si mer? <3

Om du skal på noe av det nevnte ovenfor, eller befinner deg i Trøndelag/Møre og Romsdal i samme periode som oss, Let me know! :D

Noen som har begynt på julegavene?

Å kle seg som et blankt lerret?

Jeg har tenkt en del på det med klær, stil, førsteinntrykk, utseende, personlighet og alt mulig i det siste. Og akkurat nå har jeg slått av tv’en etter å ha sett 100 gamle damer (over 60år mamma, – da er det lov å kalle dem gammel?) innta Oxford Street i London, og de handlet kun på butikkene for unge kvinner. (Top shop, zara, H&M osv) Det var ufattelig herlig å se på! Det morsomme var at hele stemningen og latteren og alt mulig minte meg så utrolig mye om stemningen på sommeravslutningen til Jesus Kvinner, ikke at alle damene der er så gamle, eller ser så gamle ut, langt i fra, poenget var den utrolige livsgleden og herlige stemningen det blir når man samler så mange forskjellige og herlige damer i et rom. Det er så fantastisk det! Men så var det ikke gamle damer og livsglede jeg skulle prate om her. Det her skulle være mitt første, og jeg håper egentlig på siste innlegg ever, om mote.

Jeg bor i Ålesund, eller for øyeblikket bor jeg i Mosjøen, men jeg kommer i alle fall fra Ålesund og jeg har bodd der heilt til i år. Og er det en ting med Ålesund som jeg synes er en liten smule fascinerende så er det stilen og moten. Folk er så syyykt bevisst på stil. Det er så utrolig lett å se det når du er i byen eller på Moa, eller på skolen. Folk vet hva de har på seg, det er ikke bare noe de har kastet sammen i en fei. Det er som oftest gjennomtenkt og representerer litt av hvem de er og hvordan de identifiserer seg selv. (Det er sikkert sånn de fleste andre plasser og..) Jeg har egentlig aldri tenkt at det er noe negativt. Jeg er ganske så bevisst på hvordan jeg kler meg selv, i alle fall mesteparten av tiden. Jeg legger merke til hvordan andre kler seg og trekker konklusjoner om personlighet ut i fra klærne og stilen. Ganske så ubevisst. Og jeg har aldri tenkt over det før. Men plutselig var der noen som nevnte at det kunne være lurt å kle seg på en måte som gjorde det lett for alle å bli kjent med deg. En måte som kanskje ikke skapte masse fordommer om deg, før folk ble kjent med deg. Og jeg måtte plutselig tenke gjennom hvordan jeg kler meg og hva slags inntrykk det gir folk. Noen ganger så tror jeg faktisk stilen til folk kan hindre andre i å ta kontakt med deg. Jeg har vell egentlig vært blant dem som lar være å ta kontakt med noen folk fordi stilen tilsir at de ikke vil ha noe med meg å gjøre, eller fordi stilen viser en så stor selvsikkerhet eller en så spesiell holdning eller livsstil at jeg ikke vil ha noe med dem å gjøre. Og det er jo egentlig ikke så veldig bra. Det vil jo si at jeg går glipp av mange potensielle venner, bare fordi de har den stilen de har. Bare fordi at deres klær og stil sender ut et budskap om hvem de er, som kanskje ikke stemmer helt. Jeg tror ikke folk alltid er klar over hvilke budskap stilen deres sender ut. Det er ikke farlig å sende ut et budskap viss du vet hvilket budskap det er og hvordan det oppfattes. Det er når du ikke er klar over det at det er farlig. Noen ganger så tror jeg ikke at jeg vet hvilke budskap min stil sender ut. Jeg tror jeg trenger et kurs i å tenke på slikt. Jeg visste egentlig ikke at jeg hadde en stil som ble oppfattet som en stil.. Selv om jeg ofte har lagt ned en del tanker bak hva jeg har hengt på meg. Men plutselig så lærer man nye ting om seg selv og nye ting om hvordan folk oppfatter deg.

Jeg vil bare trekke inn de fantastiske, herlig og gamle damene fra Tv. (Gikk på ”Fem” og var et av programmene til Trinity og Suzanna) De fleste av dem så ut som gamle damer. Grått hår, strikkskjørt eller bukser, store bluser, løse t-skjorter, puppene på magen, lei og sliten av livet. Lettere usikre og mett av dager. Det var førsteinntrykket. Kjedelige gamle damer. Det var LANGT i fra sannheten. De var så utrolig fulle av liv, så utrolig klar for mange, mange flere år med opplevelse, minner, nye ting og herlige dager. De var så utrolig ikke mett av dager. De var rett og slett herlig fantastiske. De var damer jeg _lett_ kunne tilbrakt en dag med. Utrolig herlig humor og mer sprudlende enn mange på min alder. Men stilen var slik at jeg sikkert ikke ville brukt særlig mye tid på å bli kjent med dem. (Med mindre de var en god venninnes bestemor..)
Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg vil lande med den tankerekken her. For på en måte vil jeg si at man skal kle seg som blanke lerret, umulig å sette fordom eller personlighet til før man kjenner deg. På den anen side er jeg så utrolig glad i stil og farger at jeg vil alle skal kle seg som fargerike lerret. Men et fargerikt lerret trenger ikke være et ferdig lerret? Egentlig så lurer jeg på om det går an å kombinere begge to? Eller om man må være enten helt blank, eller full av maling..?

Ålesund<3

Det er fantastisk digg å være hjemme igjen! Så herlig å se alle folka igjen. Føles som jeg har vært borte en halv evighet:P Var egentlig ganske gøyalt å komme rett fra en festival til neste. Egentlig hadde jo e bestilt Mandag og tirsdag fri, men neeeei.. =) Jeg joina folket jeg. Masse artigere det=)

Masse stolt av gjengen her altså! Nok en gang har de overgått seg selv! For en lysrigg! Jeg tror aldri jeg har sett så mange movingheads på en gang før… Jeg husker høst’04, da var det sykt med 2… nå har 10? Jeg tror det er 10. Viss ikke det er flere. Det er i alle fall herlig=)

Nå skal det sies at jeg ikke har gjort så mye sanne praktiske greier..jeg har bare fikset noen skilt og ringt en hel drøss med telefoner… : ) Men det er digg å vær en del av greia=)
Elsker å være tilbake..=)

Å se Janne sitt herlige smil og få BE i lag med henne igjen! Solveig! Ahhh.! Linn Therese<3 Daniel og Daniel, Nicolai, Bjørn, Ruben og Ruben, Elena, Asgeir, Alex og Alex, Thomas, Ole Bull, Lars Erik, Vegard og Vegard (shit så mange som det er to av), Miriam, Siri, Kristiane, Sissel, Pia, Marius, Garshol, Jorunn, Liv, og garantert flere som jeg ikke kom på nå men som sikkert føyes på snart:P Masse glad i dere<3
Ska prøve å gi litt mer oppdatering iløpet av festivalen vår:D

La det øse

Ute regner det.. Å våkne til noe som minner om lyden av en elv, når det ikke pleier å være noe som minner om en elv ute, det er ikke et bra tegn. Det er mye vann som kommer ned fra oven i dag. Det fikk meg til å tenke på et dikt kusinen min skrev i minneboka mi når jeg var yngre. Det får nesten været til å bli koselig. =)

La det øse
La det pøse
La det bare hølje ned
For vi kan ikke
Nei, vi kan ikke
Bli bløtere enn vi er

I dag er dagen for varme klær, paraplyer, kakao, ullsokker, strikketøy og gode venner. Eneste jeg mangler er varme klær og paraply. Jeg blir rett og slett nødt å hente mer klær hjemme. Jeg var tydeligvis i sommermodus når jeg pakket. Nå er klokken straks halv ni og det er tid for frokost og siste økt med lederskolen. Det har vært mye, det har vært langt og det har vært utrolig interessant.

Det er jo litt deilig at det øser såpass ute.., så får jeg i alle fall ikke hjemlengsel!

Et brev fra Mosjøen.

Det her er dedikert til alle hjemme som lurer på hvordan Christina klarer seg i nord.

I går var det faktisk akkurat en måned siden jeg kom hit. På en måte føles det ut til å stemme, jeg mener, det har skjedd MYE, så såpass lenge burde det være liksom, på den annen side har tida gått så fort at det ikke føles som mer en noen uker.. det er det jo for så vidt ikke heller, det er jo bare fire uker..høres mye lengre ut med en måned. Sånn egentlig. DIGRESJON! Og så var vi på vei tilbake til det som egentlig skulle fortelles her.

Jeg har det fantastisk bra her på Sandvik, folka som er her er bare heilt utrolig digg. Jeg nyter hvert øyeblikk. Maten er god, ”skoledagen” er digg. Jeg nyter rett og slett livet. Jeg savner jo åffkårs hjemme og.. jeg er ikke helt kald av meg, jeg hører masse bra fra J2u og blir super glad for det jeg hører, gi meg mer info! Jeg vil fremdeles vær en del av greia hjemme…
Mamma og pappa.., jeg vet jeg ikke er sånn direkte flink til å gi lyd fra meg.. Men jeg er super glad i dere <3 Det var utrolig herlig at dere tok dere tid til å bli med meg opp her første helga. Slekta; Bergen var fantastisk!

Ja…Jeg vet ikke helt hva ellers som er å si jeg..?
Em..
Altså..

Jo! I dag hadde vi møte i Mo, det var digg^^ Gjengen her er så flinke å synge alle sammen! Så det er rett og slett en fryd å synge i lag med dem! Skikkelig digg. Alle gjør faktisk sitt beste, her er ingen sånne negative sjeler, vanvittig herlig. Ellers så er vi veldig mye på Betel i Mosjøen, utrolig herlig ungdomsgjeng der=) Digger dem^^ Så har vi et opplegg her oppe som vi kaller for ”Sandvik Live”. Her er mer enn nok å gjøre.
Jeg gir det skylden for at jeg er så utrolig dårlig på å gi oppdateringer. XD

Utrolig nok så rekker faktisk folk å strikke mye og… Bare for å ha nevnt det liksom.

Ellers så tror jeg du finner mye bedre ut hvordan det er her om du tar turen…
Det koster 120,- for dagen med mat, overnatting, dusj og digge folk..om du overlever å bo hos meg^^, Så det er jo digg:D (jeg mener på at det var dagen ja…) SÅ ring meg..! Kom en tur! Send ei melding..Eller et brev! Det hadde vært så digg med brev!
Thomas får alltid post…. Jeg har fått bare sånn litt.. :’( :p

Digger dere!
-Christina

Kaoset som er meg

Det er så evig lenge siden jeg har satt meg ned for å skrive. Skrive skikkelig. Latt tankene flyte i et eneste sammensurium, fått dem ned på papiret. Ryddet i kaoset. Kaoset som gjør det umulig å bestemme seg for noe som helst, umulig å oppdage forandringen før du står midt i det, umulig å lese andre. Umulig å tenke mindre enn 14000 tanker. Umulig å skrive bare en plass av gangen, umulig å følge linjene. Umulig å tenke klart. Ulevd fremtid og ukjent fortid. Kaoset som er meg. Kaoset som egentlig ikke er så kaotisk.

Det er så lenge siden jeg har latt tankene og kaoset bli til lovprisning av en som _alltid_ vet og alltid har kontroll. Det er så lenge siden jeg gikk inn i ørkenen, det er så lenge siden jeg lot hjertet bli knust for andres drømmer, andres planer, andres fremtid, andres knuste hjerter og knuste drømmer. Jeg vil drømme stort, større, størst!

Jeg vil være hjemme, hjemme sammen med dem jeg er glad i, jeg vil være der for vennene mine. Sitte med dem, i stillhet og kikke i taket. Lytte. Jeg vil være her. Med dem jeg er glad i. Jeg vil nærmere Gud, jeg vil vite at jeg er på rett plass. Jeg vil se den ukjente fremtiden. Jeg vil drømme igjen. Jeg vil drømme så høyt, så lenge og så likt Gud at ting blir annerledes. Jeg vil ikke bare få, jeg vil gi ut. Jeg vil ikke bare leve lovsangen når jeg føler for det, timingen er riktig, jeg er perfekt og hjertet står rett plassert. Jeg vil lovsynge hele tiden! Jeg vil leve en eneste stor lovprisning. Jeg vil ut av ørkenen, men så lenge som jeg er her vil jeg søke Deg. Så lenge jeg er her vil jeg gjøre det beste jeg kan gjøre ut av å være i en ørken. For en dag vil det øse. Jeg vil ikke bare få, jeg vil gi. Jeg vil dele. Jeg vil vise verden hvem Du er. Jeg vil kjenne At Gud er nær. For det vet jeg at Du er. Jeg vil søke Deg først, i alt hva jeg gjør. Jeg vil ikke leve bare for meg, mitt og mine. Jeg vil leve for alle de andre.

Jeg vet at det er lett å tenke slik, og skrive slik. Ønske det her. Det er noe helt annet å leve det. Men viljen er der. Hjertet nærmer seg. All of my life, in every season You are still God, I have a reason to sing, I have a reason to worship! Hjelp meg å alltid søke Deg først. I alle ting.