La det øse

Ute regner det.. Å våkne til noe som minner om lyden av en elv, når det ikke pleier å være noe som minner om en elv ute, det er ikke et bra tegn. Det er mye vann som kommer ned fra oven i dag. Det fikk meg til å tenke på et dikt kusinen min skrev i minneboka mi når jeg var yngre. Det får nesten været til å bli koselig. =)

La det øse
La det pøse
La det bare hølje ned
For vi kan ikke
Nei, vi kan ikke
Bli bløtere enn vi er

I dag er dagen for varme klær, paraplyer, kakao, ullsokker, strikketøy og gode venner. Eneste jeg mangler er varme klær og paraply. Jeg blir rett og slett nødt å hente mer klær hjemme. Jeg var tydeligvis i sommermodus når jeg pakket. Nå er klokken straks halv ni og det er tid for frokost og siste økt med lederskolen. Det har vært mye, det har vært langt og det har vært utrolig interessant.

Det er jo litt deilig at det øser såpass ute.., så får jeg i alle fall ikke hjemlengsel!

Et brev fra Mosjøen.

Det her er dedikert til alle hjemme som lurer på hvordan Christina klarer seg i nord.

I går var det faktisk akkurat en måned siden jeg kom hit. På en måte føles det ut til å stemme, jeg mener, det har skjedd MYE, så såpass lenge burde det være liksom, på den annen side har tida gått så fort at det ikke føles som mer en noen uker.. det er det jo for så vidt ikke heller, det er jo bare fire uker..høres mye lengre ut med en måned. Sånn egentlig. DIGRESJON! Og så var vi på vei tilbake til det som egentlig skulle fortelles her.

Jeg har det fantastisk bra her på Sandvik, folka som er her er bare heilt utrolig digg. Jeg nyter hvert øyeblikk. Maten er god, ”skoledagen” er digg. Jeg nyter rett og slett livet. Jeg savner jo åffkårs hjemme og.. jeg er ikke helt kald av meg, jeg hører masse bra fra J2u og blir super glad for det jeg hører, gi meg mer info! Jeg vil fremdeles vær en del av greia hjemme…
Mamma og pappa.., jeg vet jeg ikke er sånn direkte flink til å gi lyd fra meg.. Men jeg er super glad i dere <3 Det var utrolig herlig at dere tok dere tid til å bli med meg opp her første helga. Slekta; Bergen var fantastisk!

Ja…Jeg vet ikke helt hva ellers som er å si jeg..?
Em..
Altså..

Jo! I dag hadde vi møte i Mo, det var digg^^ Gjengen her er så flinke å synge alle sammen! Så det er rett og slett en fryd å synge i lag med dem! Skikkelig digg. Alle gjør faktisk sitt beste, her er ingen sånne negative sjeler, vanvittig herlig. Ellers så er vi veldig mye på Betel i Mosjøen, utrolig herlig ungdomsgjeng der=) Digger dem^^ Så har vi et opplegg her oppe som vi kaller for ”Sandvik Live”. Her er mer enn nok å gjøre.
Jeg gir det skylden for at jeg er så utrolig dårlig på å gi oppdateringer. XD

Utrolig nok så rekker faktisk folk å strikke mye og… Bare for å ha nevnt det liksom.

Ellers så tror jeg du finner mye bedre ut hvordan det er her om du tar turen…
Det koster 120,- for dagen med mat, overnatting, dusj og digge folk..om du overlever å bo hos meg^^, Så det er jo digg:D (jeg mener på at det var dagen ja…) SÅ ring meg..! Kom en tur! Send ei melding..Eller et brev! Det hadde vært så digg med brev!
Thomas får alltid post…. Jeg har fått bare sånn litt.. :’( :p

Digger dere!
-Christina

Kaoset som er meg

Det er så evig lenge siden jeg har satt meg ned for å skrive. Skrive skikkelig. Latt tankene flyte i et eneste sammensurium, fått dem ned på papiret. Ryddet i kaoset. Kaoset som gjør det umulig å bestemme seg for noe som helst, umulig å oppdage forandringen før du står midt i det, umulig å lese andre. Umulig å tenke mindre enn 14000 tanker. Umulig å skrive bare en plass av gangen, umulig å følge linjene. Umulig å tenke klart. Ulevd fremtid og ukjent fortid. Kaoset som er meg. Kaoset som egentlig ikke er så kaotisk.

Det er så lenge siden jeg har latt tankene og kaoset bli til lovprisning av en som _alltid_ vet og alltid har kontroll. Det er så lenge siden jeg gikk inn i ørkenen, det er så lenge siden jeg lot hjertet bli knust for andres drømmer, andres planer, andres fremtid, andres knuste hjerter og knuste drømmer. Jeg vil drømme stort, større, størst!

Jeg vil være hjemme, hjemme sammen med dem jeg er glad i, jeg vil være der for vennene mine. Sitte med dem, i stillhet og kikke i taket. Lytte. Jeg vil være her. Med dem jeg er glad i. Jeg vil nærmere Gud, jeg vil vite at jeg er på rett plass. Jeg vil se den ukjente fremtiden. Jeg vil drømme igjen. Jeg vil drømme så høyt, så lenge og så likt Gud at ting blir annerledes. Jeg vil ikke bare få, jeg vil gi ut. Jeg vil ikke bare leve lovsangen når jeg føler for det, timingen er riktig, jeg er perfekt og hjertet står rett plassert. Jeg vil lovsynge hele tiden! Jeg vil leve en eneste stor lovprisning. Jeg vil ut av ørkenen, men så lenge som jeg er her vil jeg søke Deg. Så lenge jeg er her vil jeg gjøre det beste jeg kan gjøre ut av å være i en ørken. For en dag vil det øse. Jeg vil ikke bare få, jeg vil gi. Jeg vil dele. Jeg vil vise verden hvem Du er. Jeg vil kjenne At Gud er nær. For det vet jeg at Du er. Jeg vil søke Deg først, i alt hva jeg gjør. Jeg vil ikke leve bare for meg, mitt og mine. Jeg vil leve for alle de andre.

Jeg vet at det er lett å tenke slik, og skrive slik. Ønske det her. Det er noe helt annet å leve det. Men viljen er der. Hjertet nærmer seg. All of my life, in every season You are still God, I have a reason to sing, I have a reason to worship! Hjelp meg å alltid søke Deg først. I alle ting.

Sandvik Fhs <3

Når man allerede etter dag to har skutt meg hagle (og truffet *stolthet*) badet i undertøy (noe de som kjenner meg vet at jeg ikke gjør), ofret støvler for fellesskapets beste, flyttet inn og fått rommet sånn herlig hjemmekoselig. Fått inn en ny morgenrutine (jeg har i alle fall planer om å holde på den:p)
Da vet man at året bare må bli bra. Jeg gleder meg så sykt til resten av året! Folka er herlige og intern humoren er på plass. It’s Gudd!
100% puslespill I’ll say!

(legger ved litt bilder av rommet mitt jeg..sånn at folk vet hvordan det ser ut her=P)

Det hadde vært evig kos om folk sendte bilder 'n støff....så jeg har noe å putte på veggen;)
Siri! Jeg forventer at du tar deg en tur :D

Wrap my words

Folk
Overalt
Det er ikke til å unngå at folk får kontroll, at noen får makt over deg. Bare litt. Ikke mye, og sikkert ikke bevist. I alle fall ikke alltid. Men likevel. Noen får så mye makt i ordene sine at det er skummelt. Det som en dag kan være oppmuntrende, kan være det som knuser deg senere. Ordene kan binde deg til noen, ordene som først var frihet kan siden bli det som holder deg fanget, eller i verste fall kveler friheten. Ordene som i skrevet form hadde vært positive kan fremkalle en dødelig kald følelse i hvem som helst. Alt som skal til er en skarp tone. En dårlig dag, et ubetenksomt øyeblikk.
Et ord.
Et ord er alt du trenger.
Kanskje er det alt du trenger for å holde fast i noen du ikke vil miste?
Kanskje jeg bare ikke prøvde hardt nok?
Kanskje du aldri forstod at ordene var deg. Kanskje var det de som kvelte alt.
Kanskje ble de aldri utalt.
Uansett så er ord makt. Og den som mestrer ordene, mestrer livet.

En liten bit av livet.

Det er alltid mørkest like før det blir helt svart

Det fine med å bo på et lite sted er at når jeg ikke vet hva jeg gjør, er det alltid noen andre som gjør det

Mygg er som små barn. Når det blir stille vet du at det er noe galt

Jesus is cool, but some of his followers gives me the creeps

You were born as an original, don’t die as a copy

Bekymring tømmer ikke morgendagen for dens sorger, men den tømmer dagen i dag for sin styrke

Ingenting er umulig for den som ikke trenger å gjøre det selv

Gjestfrihet er å få gjestene til å føle seg som hjemme, selv om du skulle ønske at de var der

Du bør glede deg over dagen i dag mens den ennå er her, fordi en dag kommer dagen i dag til å være for lenge siden

Smil – det øker verdien på ansiktet ditt

Fatt mot! I morgen vil alt se annerledes ut… ikke bedre, bare annerledes


When I say ... "I am a Christian,"I'm not shouting "I'm clean livin'."I'm whispering "I was lost,Now I'm found and forgiven."

Dream as if you’ll live forever, live as if you’ll die today

Den som sitter stille blir feit. (andrea)

The surprising thing about young fools is how many survive to become old fools

Love is patient,
Love is kind,
Love means slowly loosing your mind

Life is something everyone should try at least once

Jeg vil ha ei bon aqua flaske uten vann (Christina)

Ej hekje rompe, ej he rygg og lår! (Martin)

Kanskje han løy så han ikke måtte fortelle sannheten?

Det er bedre å bryte sammen, enn alene

Han er en sau i fåreklær

Lyset skinner sterkest i mørket

Wanting to be someone else is a waste of the person you are

Forget love! I’d rather fall in chocolate!

La ikke din største prestasjon til nå sette standarden for resten av ditt liv

Hvis du ikke lykkes med en gang; se etter om taperen får noe

Dagens gjøremål;
-1 stå opp
-2 overleve
-3 gå til sengs

Frustrasjon er å prøve å finne brillene dine, uten brillene dine

Jeg liker ikke epler som ikke smaker godt

The earlier you get up in the morning – the more hours you have to enjoy

Det burde ikke være lov å ha skole dagen etter ferien (Christina)

People told met hat I could be what i wanted to be .., and so I became me (Stine)

En leders kvalitet gjenspeiler seg I de standardene han eller hun setter for seg selv

Holdning er en liten ting som gjør STOR forskjell

Du må ha en drøm hvis drømmen skal gå i oppfyllelse

En positiv holdning løser kanskje ikke alle problemene dine, men den vil irritere mange nok mennesker til at det er verdt strevet

Livet er 10% hvordan man har det og 90% hvordan man tar det

Det er ingen vits i å være menneske og sjenert! (Kari Kalseth)

For å vite hvor du skal, må du vite hvor du kommer fra

You can’t explain Gods existence, but you can’t deny it either

En pessimist er en optimist som har tenkt seg om

Det hjelper å le. Det er som å jogge på innsiden

Extraordinary design require an extraordinary designer

Det er så spennende å leve, for da får man se hvordan det går

Death smiles to all men, all we need to do is smile back

Julens kjærlighetsbudskap: Han kom for å betale en gjeld Han ikke skyldte, fordi vi skyldte en gjeld vi ikke kunne betale

Grip hvert minutt av frihet og kvel det som det var det siste

Den som ser universets perfeksjon og fornekter Guds eksistens er en dåre (Albert Einstein)

I want to be like the Wright brothers – they believed in what they could not se

Gud satte meg på denne jorden for å utrette en del ting. Akkurat nå ligger jeg så langt etter at jeg aldri kommer til å dø

Etterlysning; hund med tre ben, blind på venstre øye, mangler høyre øre, kupert hale og nylig kastrert. Lyder navnet ”Lucky”

Et skip som ligger ved havnen ligger trygt, men det er ikke det skipene er til for

Livet er usikkert, så spis desserten først

Gårsdagen er erfaring, morgendagen håp. Dagen i dag er å komme seg fra den en til den andre

Sannheten er ikke avhengig av at flertallet er enig om den

De som sier at ingenting er umulig burde prøve å gurgle med munnen igjen

Hvilket lys? Jeg leter fortsatt etter tunnelen!

Ta imot et råd fra naturen: Det er ikke ørene som skal lukkes, men munnen din

Overmåte Lykkelig.

Jeg vet ikke heilt hva det er med i dag, men i dag er en god dag! Ute øser det, har øst, eller kommer til å øse (litt usikker, men bakken er våt..). Jeg har stått opp tidelig (les klokken 10, det er likevel omtrent 4 og en halv time tidligere enn min bror). Jeg har endelig tømt både hyllene og pulten på gamle rommet, så nå er nyrommet mer kaotisk enn noen sinne og jeg aner ingen løsning på problemet med en gang, men for hvert minutt jeg rydder kommer jeg nærmere målet, og så snart ting er på plass kan jeg med skinnende ren samvittighet ta fatt på ”kunsten”. Da skal livet opp på veggene. Glede! Jeg fikk ”innside” i posten. Og kom plutselig på at det er et blad jeg må av bestille før jeg reiser, men det var likevel herlig å fylle hode med litt mer kreativ lesing. Mote er ikke overflatisk, det er kreativt, det er blitt konklusjonen. Og jeg som har gått rundt og trodd at jeg ikke brydde meg om sånt. Tull og tøys! Jeg er rett og slett avhengig. Sånn er det med den saken.

Det stod forresten en liten artikkel om hvordan man kunne bli lykkelig, ofte tenker jeg at slikt er tull og hopper over dem, men jeg fant et triks jeg har brukt selv! Haha! Smile! Når du smiler så lurer du hjernen din til å tro at du er lykkelig. Og plutselig forstod jeg hvorfor jeg liker mye bedre å sitte i kassen enn å plassere ut varer på jobb. (Jeg skal foresten dit om en og en halv time.) Ene læreren min i fjor drev hele tiden og sa at vi måtte jobbe mer, vi ville vell ikke ende opp som kassadame på ”X”? Men jeg kan på mange måter skjønne hvorfor folk faktisk blir i en sånn jobb. For så lenge du ikke er sjef, eller har en særlig viktig rolle på en slik plass, så kan du gjøre jobben uten særlig mye tanke. Så kan du dra hjem og bruke energien din der du virkelig vil. Det er egentlig en ganske perfekt jobb hvis du har en hobby som krever mye tid, men som du ikke kan leve av. Dessuten har jeg funnet gull der! Livet som kassadamen har gitt meg en skatt jeg har ønsket lenge! Evnen til å småprate med totalt fremmede, evnen til å smile og være glad, til og med bli glad, når du egentlig har en helt syyykt dårlig dag. Men det beste av alt er altså småpratingen. Det er en fantastisk frihet i å ikke være redd for å prate med fremmede, dra halv dårlige vitser og faktisk få dem til å funke. Det blir nok ikke så veldig mange livslange vennskap av småpratingen med kundene, men det er en øvelse som er vel verdt å ha med resten av livet.

Det er så lett å bli lykkelig! Du trenger ikke type, bil, hus og båt. Du trenger å ha det bra med deg. Være fornøyd med deg og SMILE!

Dagens oppfordring;
Smil mer og NYT livet!

(så gikk vi av sted i helgrønnt igjen)

Summer of 69

Eller 08..ikke like imponerende. I alle fall ikke enda, kanskje om noen år, når en eller annen skriver ett eller annet om denne sommeren som blir kjempe stort, og kjempe kjent, kanskje da.
Men ikke nå. For øyeblikket er sommeren08 året når jeg gikk ut av videregående, fikk noen sint, eller skuffet (en smule usikker) som jeg trodde aldri ville bli borte, som jeg trodde tålte alt. (men jeg kjenner meg, jeg burde visst bedre) Det er sommeren når mamma spanderte Australia tur på hele familien. Sommeren da jeg tilbrakte 4uker i vinter. Og elsket det. Det er sommeren når jeg møtte kenguruer, koalaer, australiere og paven. (vell, jeg møtte vel egentlig ikke paven..) Dette er sommeren når jeg ble skikkelig kjent med niesene mine, svogeren min og søstrene mine. Jeg lærte at uten vennene mine er jeg så godt som fortapt. Jeg lærte at selv om borte er VELDIG bra, så er hjemme ALLTID best. Jeg lærte at jeg trenger å ha et sted for meg selv, en mulighet til å kunne være alene.

Sommeren08 er året når jeg fikk null farge og bare tre dager på stranden, i løpet av 4uker i Australia, og på 3 dager i Ålesund ble rød som en kokt hummer. Sommeren når jeg faktisk ville jobbe, og ville jobbe mye. Sommeren når jeg helst skulle ha vært mye mer med vennene mine, men alle er borte og like opptatt som meg. Sommeren08 er siste pust i bakken før neste runde i livet. En liten milepæl som ikke betyr noe for noen andre enn meg. Men så ser jo jeg livet fra mine øyner, så denne sommeren, den er viktig.

Jeg får lyst til å gjøre så mye. Jeg har lyst å forandre tilværelsen min. Jeg har lyst å pakke en sekk, ta med meg pengene mine (for øyeblikket svært lite.) å reise. Bare reise. Oppleve. Gode venner og god tid. Ingenting annet. Men de fleste er på vei inn i en ny tilværelse og ingen har egentlig mulighet eller er modige nok til å gjøre noe slikt. Jeg har lyst til å gjøre mye, masse, nye ting. Jeg må nesten utnytte nå. Om noe år er jeg midt i et studie (jeg håper i alle fall det), kanskje er jeg gift, unger. Jeg aner ikke, men jeg vet at nå, nå kan jeg gjøre slikt. Summer of 69. Av en eller annen grunn så vil jeg bare gjøre noe, et eller annet. Hva med masse penger og en mulighet til å gjøre en forandring?

And I will try to fix you

Det er sånn det føles. Ofte. Noen ganga får du glimt inn i andre sitt liv. Du får se øyeblikk av sårhet, ensomhet, hat, sinne. Jeg får så lyst å gjør noe. Fikse det. Gjør det bedre. Jeg kan ikke fikse det. Det er ikke fysisk mulig for meg å være der for alle dem som jeg får glimt av livet til. Ikke heile tida, ikke så mye at jeg kan gjøre den store forskjellen. Men jeg tror du får glimta for en grunn. Jeg tror at du i alle fall kan gjør det lille du kan gjør. Ei venninne sa en gang det at hadde alle bare tatt vare på sine nærmeste, hadde alle bare brydd seg om dem som var rundt dem, så hadde ingen vært ensom, så hadde alle hatt noen. Jeg tror at hun har rett. Det er så lite viktig å ta vare på folk, det er ikke noe som man egentlig gjør. Det er bedre å tenke på seg å sitt. Misforså meg rett, det er viktig å ta vare på seg sjøl, men er det mulig å gjøre det uten å ta vare på andre?

Tid til å lytte, småprate. Ta vare på dem rundt deg. Jeg vil aldri kunne forandre verden, aldri noensinne kunne forandre et liv, aldri gjør dagen lysere for noen, viss jeg ikke prøver. Viss jeg ikke gir meg sjøl muligheten til å kunne være der for andre, viss min trygghet, min sjøltillit, mine feil å mangler står i veien. Viss jeg overser glimta som jeg får se. Jeg kan ikke gjøre alt. Men jeg kan gjør noe.

Jeg hørte for ikke så lenge siden en tale om det å være en feiler. Å være en feil. Å ikke være perfekt. Det er fantastisk å ikke vær perfekt! Å feile er min rett som menneske. Det å innrømme at jeg kan feile, å ikke la muligheten for å feile stoppe meg fra å prøve, det vil være forskjellen fra å lykkes og å ikke lykkes. Prøv, feil, tenk over hva du kan forandre, prøv igjen, gjenta til du når målet. Jeg tror ikke jeg kan forandre en hel verden, men jeg vet jeg kan påvirke en del av den. Jeg vil ikke være nok en person som ikke bryr seg om andre enn meg. Jeg vil være blant dem som betyr en forskjell. Om ikke for alle, så i alle fall for noen. Alle glimtene jeg får, jeg vil ikke la dem gå til spille. Kan ikke jeg gjør noe, så kjenner jeg en som kan.

”Wake up!”

3 år i barnehage, 6 år på barneskolen, 3 år på ungdomskolen og 3 år på videregående. Nå er det endelig på tide å prøve noe nytt! Ikke sant? Pakke sammen pikkpakket, strekke på beina, riste av støvet, kaste skipsvesken med alle eiendelene over skulderen og sette kursen dit hvor ”ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Det er rett og slett på tide å forlate ørneredet, spre vingene å fly, lukke øynene og håpe at vingene virker.

Vell, fullt så dramatisk skal jeg ikke late som om overgangen er. Men en liten smule skummelt og spennende er det. Ikke kan jeg skryte på meg at valget for neste år blir så utrolig annerledes heller, jeg mener. Folkehøyskole og skole er vell en liten, pitteliten smule likt? Men jeg skal i alle fall pakke alle tingene mine (i kofferter og pappesker, ikke skipsvesken) sette meg i en bil og flytte. Jeg skal flytte ut av huset hjemme. Det er en overgang det. (jeg tror i alle fall det, så får vi heller se når det har vart en stund) Jeg skal reise, være borte fra nesten alle de kjente og kjære, ikke for en uke eller to, men 10 måneder! Det er skummelt det.

Jeg skal reise til en plass jeg ikke vet hvordan ser ut, møte folk som ikke har kjent meg hele livet. JEG GLEDER MEG! Jeg skal lære foto, musikk og masse annet gøy. =)
Jo da, det er skummelt å flytte, men det er mye, mye, mye, mye mer spennende.